1658
– da Norge mistet Båhuslen

Bohus festning anlagt på en holme i Göta älv for å
sikre grensen mot Sverige. Den ble påbegynt i 1308 av Håkon V Magnussson
– først i tre og senere med solide murer og ble etter hvert en av de
sterkeste festningsverk i Norden. (Bilde: Wikipedia)
Det er et historisk faktum: for
350 år
siden, altså i året 1658 gikk Båhuslen tapt for Danmark-Norge, slik som
det ble besluttet ved freden i Roskilde 26. februar samme år. Det var
prisen Danmark-Norge betalte i nederlagets time etter den forutgående
krigen med Sverige. Og ikke bare Båhuslen som Harald Hårfagre gjorde til
en del av det norske riket nesten 800 år tidligere. Nederlaget innebar
også at Sverige fikk Trondheims len, men det ble som bekjent «ordnet»
til det bedre noe senere samme år.
Et lite plaster på såret var det kanskje ment å være at ifølge
fredstraktaten skulle befolkningen i de områdene som nå skulle inngå i
det svenske riket, få beholde sine gamle
privilegier, friheter, lover og kirkeordning. Men alt sammen forsvant
bokstavelig talt - ganske raskt - med den forsvenskingen som ble
iverksatt.
Overlevde lenge og vel
Det må ha vært vanskelige år som ventet på Båhuslen; vitterlig
nordmenn i mange hundre år og så med ett svensker og følgelig måtte de
forholde seg til noe helt nytt - ikke minst den svenske øvrigheten.
Det fortelles at det norske språket overlevde lenge og vel – ja, det
skal ha vært båhusleninger som snakket norsk langt inn på 1700-tallet.
Og i dag er språket langs riksgrensen så sammenvevd at det i blant kan
være vanskelig å skille - iallfall når eldre folk møtes.
I den nordlige delen av Båhuslen er den
lokale dialekten fortsatt svært lik dialekten på andre siden av
Iddefjorden. Et eksempel på dialekten i Skee, like sørøst for
Strømstad, kan du høre
her.
Derfor gikk det som det gikk
Men hvorfor gikk Båhuslen tapt? Det var det ulykkelige resultat av
danskenes revansjelyst og danskekongen Frederik III´s lange blikk etter
det svenske Nord-Tyskland som utløste krigen med Sverige 1657-1668. Men
det skulle vise seg at danskene, selv med Nederlandene i ryggen måtte gi
tapt for den svenske krigsmakten. Og det var seierherren som
dikterte fredsbetingelsene i Roskilde. Sagt på en annen måte: hadde
krigslysten vært mindre i Danmark, så hadde formodentlig Båhuslen
forblitt norsk.
Det er – om ikke mange, så iallfall noen ganske aktive krefter i
dagens Bohuslän som benytter enhver anledning til å minne svenskene om
at båhusleningene er «nordmenn». De har til og med ordnet med et eget
flagg for Båhuslen, og det ser ut som en blanding av det norske, svenske,
danske, finske og det islandske flagget. De feirer, så vidt vites, ikke
den svenske flaggans dag.
«...Sveriges onaturliga gränser»
Noen båhusleninger hevder til og med at Bohuslän
er «en norsk provins inom Sveriges onaturliga gränser». Svenskene
lenger øst har på sin side og helt fra middelalderen yndet å omtale
nordmenn som «norrbagger». I og med at Båhuslen var norsk, har både
gårsdagens og dagens båhusleninger blitt tatt med i samme slengen – og
vel og merke: opprinnelig ikke som noen hedersbetegnelse, men som
skjellsord. Men begrepet har for lengst mistet all injurierende kraft, og
når det brukes i dag er det snarere som et slags kjælenavn mellom svært
gode naboer.
I sannhet – 350 år lang tid og tapt er tapt også når det
gjelder landskap og len, men siden det runde tallet nås i år, er det
naturlig at historisk interesserte dveler en stund ved fortiden.
–Thorbjørn Koch