Bohus festning anlagt på en holme i Göta älv for å sikre grensen mot Sverige. Den ble påbegynt i 1308 av Håkon V Magnussson – først i tre og senere med solide murer og ble etter hvert en av de sterkeste festningsverk  i Norden. (Bilde: Wikipedia)

Det er et historisk faktum: for  350 år siden, altså i året 1658 gikk Båhuslen tapt for Danmark-Norge, slik som det ble besluttet ved freden i Roskilde 26. februar samme år. Det var prisen Danmark-Norge betalte i nederlagets time etter den forutgående krigen med Sverige. Og ikke bare Båhuslen som Harald Hårfagre gjorde til en del av det norske riket nesten 800 år tidligere. Nederlaget innebar også at Sverige fikk Trondheims len, men det ble som bekjent «ordnet» til det bedre noe senere samme år.

Et lite plaster på såret var det kanskje ment å være at ifølge fredstraktaten skulle befolkningen i de områdene som nå skulle inngå i det svenske riket, få beholde sine gamle privilegier, friheter, lover og kirkeordning. Men alt sammen forsvant bokstavelig talt - ganske raskt - med den forsvenskingen som ble iverksatt.

Overlevde lenge og vel

Det må ha vært vanskelige år som ventet på Båhuslen; vitterlig nordmenn i mange hundre år og så med ett svensker og følgelig måtte de forholde seg til noe helt nytt - ikke minst den svenske øvrigheten.
Det fortelles at det norske språket overlevde lenge og vel – ja, det skal ha vært båhusleninger som snakket norsk langt inn på 1700-tallet. Og i dag er språket langs riksgrensen så sammenvevd at det i blant kan være vanskelig å skille - iallfall når eldre folk møtes.

I  den nordlige delen av Båhuslen er den lokale dialekten fortsatt svært lik dialekten på andre siden av Iddefjorden. Et eksempel på dialekten i Skee, like sørøst for Strømstad, kan du høre her.

Derfor gikk det som det gikk

Men hvorfor gikk Båhuslen tapt? Det var det ulykkelige resultat av danskenes revansjelyst og danskekongen Frederik III´s lange blikk etter det svenske Nord-Tyskland som utløste krigen med Sverige 1657-1668. Men det skulle vise seg at danskene, selv med Nederlandene i ryggen måtte gi tapt for den svenske krigsmakten.  Og det var seierherren som dikterte fredsbetingelsene i Roskilde. Sagt på en annen måte: hadde krigslysten vært mindre i Danmark, så hadde formodentlig Båhuslen forblitt norsk.

 Det er – om ikke mange, så iallfall noen ganske aktive krefter i dagens Bohuslän som benytter enhver anledning til å minne svenskene om at båhusleningene er «nordmenn». De har til og med ordnet med et eget flagg for Båhuslen, og det ser ut som en blanding av det norske, svenske, danske, finske og det islandske flagget. De feirer, så vidt vites, ikke den svenske flaggans dag.

«...Sveriges onaturliga gränser»

Noen båhusleninger hevder til og med at Bohuslän er «en norsk provins inom Sveriges onaturliga gränser». Svenskene lenger øst har på sin side og helt fra middelalderen yndet å omtale nordmenn som «norrbagger». I og med at Båhuslen var norsk, har både gårsdagens og dagens båhusleninger blitt tatt med i samme slengen – og vel og merke: opprinnelig ikke som noen hedersbetegnelse, men som skjellsord. Men begrepet har for lengst mistet all injurierende kraft, og når det brukes i dag er det snarere som et slags kjælenavn mellom svært gode naboer.  

 I sannhet – 350 år lang tid og tapt er tapt også når det gjelder landskap og len, men siden det runde tallet nås i år, er det naturlig at  historisk interesserte dveler en stund ved fortiden. 

Verdt å se
i Bohuslän

Bohus festning

Havets hus i Lysekil

Helleristninger

Bohusläns museum

Leksikalt om Bohuslän

Mye om Bohuslän

Verdt å se i norra Bohuslän

Visste du at

...villkaprifol er Bohusläns landskapsblomst

... Björnerödpiggen  222 meter over havet er Bohusläns høyeste punkt.

...på Bassholmen sør for Lysekil ligger et maritimt museum.
Les mer

...t

...den nordiske folkehøgskolen ligger i Kungälv og arrangerer mange interessante kurs
Les mer