Kulturminnedugnaden –midler og mål Alle Østfolds kulturminner på nett innen utgangen av kulturminneåret 2009! Det er det ubeskjedne målet for prosjektet "Østfolds kulturminner på nett" som Østfold historielag har dratt i gang i samarbeid med lokallagene i Østfold, Fylkeskonservator/Østfold fylkeskommune samt datafirmaet Naturkart DA. Beveggrunnen for dette ambisiøse målet er todelt: For det første forsvinner eller ødelegges anslagsvis 1 prosent av kulturminnene våre hvert år. Fortsetter den ødeleggelsestakten har vi teoretisk sett ikke kulturminner igjen om 50 – 100 år. Og dette gjelder de automatisk fredede kulturminnene. Når det gjelder de lokale kulturminnene, som husmannsplasser, vannsager, møller, damanlegg, fløtningsanlegg mm., er det vel ingen grunn til å tro at situasjonen er noe lysere. Hovedårsaken til at kulturminner forsvinner er først og fremst manglende kunnskap om at de finnes og hvor de finnes i landskapet, og dette bør det være mulig å få gjort noe med innenfor en kort tidshorisont. For det andre er svært mye verdifull lokalhistorie er i ferd med å forsvinne med de eldste personene rundt om i kommunene. Bakgrunn Flere kommuner og historielag i Østfold har gjennomført lokale kartleggingsprosjekter og jobbet med innsamling av lokalhistorie i flere tiår allerede. Her har Askim og Råde historielag kommet lengst. Men flere lokallag, for ikke si alle, kan fremvise imponerende lokalhistoriske samlinger og omfattende registreringsprosjekter. Felles for de fleste er imidlertid at kunnskapen er relativt tungt tilgjengelig i dagens informasjonssamfunn. Dette ønsker Østfold historielag å gjøre noe med og har startet arbeidet med presentasjon av alle Østfolds kulturminner på nett. Det som foreløpig er besluttet å kartfeste med GPS i Østfold er
Pilotprosjekt i Eidsberg kommune Eidsberg kommune har allerede lagt ut en stor del av sine kulturminner på nett, med kart og faktaark, og det jobbes kontinuerlig med videre nyregistrering, kvalitetssikring og supplering av informasjon om allerede registrerte kulturminner. "Kulturminnene i Eidsberg på nett" var i utgangspunktet et samarbeidsprosjekt mellom Eidsberg kommune, Eidsberg historielag og firmaet Naturkart DA for testing og utvikling av databasesystemet "Kulturminnebasen" for kulturminner. Prosjektet viste seg imidlertid så vellykket og inspirerende at Østfold Historielag ønsket å bruke denne metodikken for å få alle fylkets kulturminner på nett, og Østfoldprosjektet fikk dermed en rivstart da pilotprosjektet allerede var gjennomført. Kort beskrivelse av Eidsbergprosjektet Høsten 2004 begynte datafirmaet Naturkart DA å utvikle et databasesystem for registrering og forvaltning av kulturminner i kommunene. Bakgrunnen for dette er at det biologi-baserte firmaet Naturkart DA i ti år har levert et system for kartfesting og forvaltning av sjeldne og sårbare naturforekomster som naturtyper, rovfuglreir, salamanderdammer, etc. Dette systemet er innkjøpt av over halvparten av norske kommuner, de fleste private firmaer som jobber med naturkartlegging samt tunge aktører som f.eks. Statskog og Forsvaret. Mange av kundene har de siste årene etterspurt et tilsvarende system for registrering av kulturminner. Metodikken er i begge tilfellene mye den samme. Sommeren 2005 ble Eidsberg kommune invitert til å være prøvekommune for uttesting av "Kulturminnebasen" og da kommunen sa ja ble det umiddelbart tatt kontakt med Eidsberg historielag som straks sa ja. De jobbet også med et større prosjekt med registrering og merking av lokale kulturminner – vesentlig husmannsplasser. Den 18. mai 2006 ble det holdt kurs for en gruppe fra historielaget som ønsket å jobbe med registreringer i felt. Kurset omfattet innstilling og bruk av GPS for kartfesting av kulturminner samt metodikk for bruk av digitalt kamera og fotografering av kulturminner. Naturkart DA lastet inn alle automatisk fredede kulturminner fra Askeladden i Kulturminnebasen. Deretter ble alle lokale kulturminner lastet over fra Word-filer og inn i Kulturminnebasen. Når dette var gjort kunne en kjøre ut ferdige feltskjema for kontroll av kulturminnene i felt. Der hvor kulturminnene allerede var koordinatfestet lager kommer det automatisk ut et ortofoto (justert flybilde) som viser den eksisterende posisjonen av kulturminnet. For de kulturminnene som ikke var koordinatfestet var GPS-måling en viktig del av nyregistreringen – sammen med fotograferingen. I løpet av 2006-2007 hadde prosjektet kommet så langt at det ble lansert for allmennheten på Internett med flybilder som bakgrunn og med lettleste faktaark med bilder av kulturminnene. Dette ble gjort av Smaalensveven som er et nettsamarbeidsprosjekt som Eidsberg er en del av. Historielaget i Eidsberg og kommunen har videreført prosjektet og datamengden i Kulturminnebasen øker etter hvert som stadig flere lokale kulturminner blir registrert. Forholdet til offentlige faginstanser Både i pilotprosjektet i Eidsberg og i det videreførte prosjektet i hele Østfold har det vært lagt vekt på å etablere gode relasjoner med de offentlige faginstanser i stat og kommune. Riksantikvar og fylkeskonservator ble tidlig kontaktet i forbindelse med Eidsberg-prosjektet og staben hos Riksantikvaren har hele tiden vært positive og hjelpsomme, og deres uttalte grunnholdning har vært at alt som kan være med på å bremse ødeleggelsen av kulturminnene ønskes velkommen, en holdning som virket meget inspirerende for prosjektet. Fylkeskonservatoren i Østfold har også vært meget positiv etter at Østfold-prosjektet ble lansert og har bidratt svært positivt både organisatorisk, faglig og økonomisk til prosjektet. Forholdet til Riksantikvarens database Askeladden Det er viktig å skille mellom det arbeidet som nå er i startgropen i Østfold Historielag og det arbeidet som utføres av faghistorikere, arkeologer og andre fagpersoner hos Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren. Når det gjelder de automatisk fredede kulturminnene består historielagenes innsats kun i en kontroll av stedfestingen ved bruk av GPS og dokumentasjon av tilstanden, hovedsakelig vha. fotografering. Kulturminnebasen er således ingen konkurrent til Askeladden men heller et supplement. Tekst, bilder og evt. nye koordinater som legges inn i Kulturminnebasen erstatter ikke beskrivelsen fra Askeladden, men legges til som tilleggsinformasjon som er med på å bedre stedfestingen samt å gjøre faktaopplysningene mer levende og folkelige. I Kulturminnebasen benyttes de samme ID-numrene som benyttes i Askeladden og dette muliggjør en dynamisk kobling mot Askeladden slik at det hele tiden er synlig i Kulturminnebasen hva som til enhver tid ligger inne om hvert enkelt kulturminne i Askeladden. Dette betyr at om det f.eks. gjøres endringer i Askeladden av Riksantikvaren blir dette straks synlig i Kulturminnebasen. Når det gjelder lokale kulturminner som husmannsplasser, møller, sager, dammer, og lignende, er disse ikke automatisk beskyttet av noen lov og historielagene står her litt friere i å definere hva som er et lokalt kulturminne og hvordan det skal registreres. Det legges likevel vekt på å benytte eksisterende standarder (SOSI etc.) for å forenkle kommunikasjonen med andre systemer. Forholdet til ABM-utviklings prosjekt "Digitalt fortalt" ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum har som hovedmål " styrke arkiv, bibliotek og museum som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjonar". ABM-utvikling har lansert et prosjekt som har fått navnet "Digitalt fortalt – kulturminner på nett". På ABM-utviklings nettside finnes følgende informasjon om prosjektet: "Digitalt fortalt – kulturminner på nett" er en planlagt tjeneste som skal stimulere abm-institusjonene til å produsere innhold, spesielt historier som forteller om immaterielle og materielle kulturminner på en engasjerende og utradisjonell måte. Regjeringen har pekt ut 2009 til Kulturminneår og i dette året ønsker ABM-utvikling å bygge ut en digital tjeneste som gjør det enkelt å formidle fortellinger knyttet til kulturminner. Prosjektet er, slik det er lagt opp til i dag, i første omgang fokusert på innsamling og nettpublisering av historier, sagn, tradisjoner etc. som er knyttet til immaterielle eller materielle kulturminner. Målsetning og målgruppe ser derfor ut til å være litt forskjellig for de to prosjektene, men det vil være en prioritert oppgave for Østfold Historielag å ta kontakt med ABM-utvikling for å se på muligheter for samarbeid for å effektivisere datafangsten og å unngå dobbeltregistreringer eller forvirring hos brukerne. Kulturminnebasen - et kraftig verktøy Kulturminnebasen har blitt et kraftig verktøy for datalagring. Til hvert registrerte kulturminne kan det knyttes et uendelig antall bilder, filmopptak, lyder, sagn/historier etc. Det kan også knyttes forvaltningstiltak til hvert enkelt kulturminne og det er ingen begrensninger på antall forvaltningstiltak som kan legges til hvert enkelt kulturminne. Det er videre ingen praktiske begrensninger på hvor mye tekst som kan legges inn. Det er også muligheter for å lagre alle typer digitale filformater direkte i programmet, dette kan være digitale rapporter i word-format, excel-filer, PDF-filer etc. Nedenfor følger noen eksempler på nyttige funksjoner i Kulturminnebasen Feltregistreringsskjemaer Kulturminnebasen kan automatisk generere feltregistreringsskjemaer med beskrivelse av kulturminnet samt at kulturminnet vises som en rød prikk på et flybilde slik at det skal være enkelt å finne igjen i terrenget. Dette gjøres ved at kulturminnedataene lastes ned fra Askeladden og kombineres med flybilder fra nettstedet Norge i Bilder Koordinatkontroll Innlagte koordinater kan kvalitetskontrolleres med et knappetrykk "Sjekk koordinat" og punktet som er lagt inn vises med kart eller flybilde som bakgrunn. Faktaark til nettbruk Etter at posisjonen er kontrollert og registrert og digitale bilder er lagt inn kan Kulturminnebasen med et knappetrykk produsere faktaark i PDF-format med kulturminnenummeret som filnavn. Faktaarkene kobles mot lokalitetene i de digitale kartene både på Internett og på kommunens intranett. POI-filer Programmet produserer også såkalte POI-filer (Points Of Interest) til alle vanlige GPS typer som er på markedet. POI-filen lastes inn i GPS-en og den vil deretter kunne innstilles på å varsle dersom brukeren befinner seg innfor en radius av f.eks. 100 meter fra nærmeste kulturminne, og det kommer opp et symbol ® i skjermbildet. Varselet begynner med kulturminnenummeret, deretter navnet og til slutt typen kulturminne (hvis det er plass i skjermbildet). Denne fila kan f.eks. legges på kommunens hjemmeside til nedlasting. KML-filer til Google Earth Programmet produserer såkalte KML-filer som gjør det mulig å presentere kulturminnene i kommunen på Google Earth. De framkommer da i Google som symboler og ved å klikke på disse kommer det aktuelle faktaarket i PDF-format opp. Denne fila kan f.eks. legges på kommunens hjemmeside til nedlasting. Veien framover Fram til sommeren 2008 har det blitt avholdt flere informasjonsmøter for lokallagene og det har blitt avholdt ett kurs for interesserte fra historielagene i innstilling og bruk av GPS og digitalkamera. Invitasjonsskriv med full støtte til prosjektet har blitt sendt ut fra Fylkeskonservatoren til kommuner og historielag med ønske om tilbakemelding innen 20. august då. I tillegg til Eidsberg kommune, som jobber videre med registrering av lokale kulturminner har også enkelte andre kommuner kommet godt i gang. Sarpsborg kommune anskaffet Kulturminnebasen på eget initiativ i fjor og har gjort registreringer med GPS og digitalkamera både sommeren 2007 og nå i 2008. I løpet av vinteren regner vi imidlertid med at de fleste lokallagene har fått kurs i bruk av Kulturminnebasen, GPS og digitalkamera slik at det kan bli full satsing våren og sommeren i kulturminneåret. Det viktigste er at man får registert hvor ting er nå før det hele går i glemmeboken.
|
Innhold og
grafisk utforming er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk