La oss ta det hele sånn litt etter litt: Det er Svein G. Eliassen, æresmedlem i Østfold Historielag og tidligere direktør ved Borgarsyssel museum, som nok en gang tar til orde for å gå tilbake til Fredrikshald-navnet. Forslaget er blitt møtt med både ja og nei: ja-siden synes det er en god idé, mens nei-siden forholder seg til det faktum at nå har Halden vært Halden siden 1928 og dermed basta!

Det interessante i den forbindelse er at Fredrikshald-navnet lever i beste velgående, i og med at opptil flere organisasjoner og næringsvirksomheter i Halden har valgt å bruke det gamle navnet. 

Halden het Halden, da ladestedet i 1665 etter tappert forsvar mot svenske angrep tre år på rad – i 1658, 1659 og 1660 – ble belønnet med kjøpstadsrettigheter og ble gitt navnet Fredrikshald etter kong Frederik 3.

En kjøpstad hadde utvidede rettigheter i forhold til et ladested, det gjaldt selvstyre, rettsvesen og forvaltning, og enerett til å drive næringsvirksomhet i til dels store omkringliggende områder.  Det var med andre ord en passende gestus for en imponerende innsatsvilje.

Ut med det danske

Det var altså i 1928 hedersnavnet Fredrikshald ble vraket til fordel for det opprinnelige Halden, nærmest som en etterslenger av farsotten noen år før, da mest mulig at det som kunne minne om dansketiden skulle fjernes. Det var ikke bare det gamle Halden-navnet det gikk ut over; hovedstaden Kristiania ble atter til Oslo i 1924, og den gamle marinebasen Fredriksvern fikk navnet Stavern. Men Fredrikstad forble overraskende nok Fredrikstad. Navnet ble tatt i bruk i 1569 og i samsvar med at det var kongen som besluttet å reise byen her ved utløpet av Glomma – egentlig som et resultat av brannen som herjet Sarpsborg (Borg).

Navnet skjemmer ingen

Det er forresten ikke så helt enkelt dette med navn. Kongen het vitterlig Frederik, ikke Fredrik, med andre ord skulle navnene på byene vært Frederikshald og Frederiksstad. Sistnevnte bys største avis heter derimot noe sånn midt på treet, nemlig Fredriksstad Blad. Utenfor landets grenser er det nær sagt ingen grenser, for hvor mange byer (og land) som har skiftet navn opp gjennom årene. Enten det blir det ene eller det andre, det gamle ordet gjelder vel fortsatt: navnet skjemmer ingen! 

I år er det altså 350 år siden Haldens innvånere, ledet av fogd Peder Olsen Nordmand og toller Mathias Bjørn, tappert holdt stand mot svenske soldater. Historien forteller at 13. september 1658 gikk nær 1500 svenske soldater (ryttere og fotfolk) gikk inn i Norge over Enningdalen under ledelse av generalmajor Harald Stake og angrep ladestedet 16. september. Svenskene trodde stedet var uten forsvar, det skulle vise seg å være langt fra sannheten.

Båhuslen gjenerobret

I Halden var to kompanier av Smaalenenes regiment forlagt, og flere av byens borgere under ledelse av Peder Olsen Normand og Matias Bjørn hadde tatt stilling på Overberget sørøst for byen. I tillegg fikk de forsterkning av kompanier av Opplands og Smaalenenes regiment, som brakte med seg fire kanoner, i tillegg kom også et kompani dragoner. Den norske styrken som alt i alt var på om lag 900 mann, over halvparten var sivile, ytet en så overraskende og kraftig motstand at svenskene gav opp og tok seg tilbake over grensen allerede dagen etter.

De ble forfulgt av Jørgen Bjelke som i spissen for 2500 norske soldater, uten vanskeligheter hærtok Båhuslen. Det gamle norske landet var dermed atter tilbake i folden, noen drøye måneder etter at Danmark-Norge ble tvunget til avstå Båhuslen i samsvar med fredsbetingelsene i Roskilde. Jørgen Bjelke (1621-1696) ble født på Elingård i Østfold. Han var som ung en ivrig friluftsmann. Han ble offiser og deltok 23 år gammel som kaptein i Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre, kommandant og fikk blant annet også opprettet Norges første fyr – på Lindesnes. Under Krabbekrigen (1657-58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og erobret hele Jemtland og Herjedalen.

Men så døde svenskekongen

I begynnelsen av februar året etter, angrep Stake med en hær på 4000 mann Halden nok en gang, men også denne gang forgjeves. Store deler av den nordre bebyggelse brant. Etter en kort og heftig strid, fant Stake at han måtte bringe sine styrker i sikkerhet på svensk side.

Også i 1660, den 14. januar, gikk svenskene for tredje gang til angrep med 4500 soldater og beleiret Halden. Den svenske styrken som nå ble ledet av den 70 år gamle feltmarskalk Lars Kagg inntok flere stillinger, men beleiringen ble brått hevet 22. februar. Det hadde mest av alt sin årsak i at svenskekongen, Karl 10 Gustav, døde 13. februar bare 38 år gammel. Med kongens overraskende død forsvant også drivkraften i den svenske krigspolitikken.

Og så ble grensene endelig fastlagt

Samme år den 26.mai ble fredstraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige undertegnet i København, mer eller mindre tvunget til fred av Frankrike, Nederland og England. Trøndelag og Romsdal skulle atter tilhøre Norge, Jemtland og Herjedalen skulle være nå være svenske områder – Båhuslen like så foruten Skåne, Halland og Blekinge.

Stake dyktig feltherre

Denne Stake som ledet felttogene i 1658 og 1659 ble født i Västergötland i 1558 som sønn av stattholderen Erik Stake. Under krigen mot danskene i 1657 ble han utnevnt til generalmajor, og fikk kommandoen over troppene som opererte mot Norge. Etter Roskildefreden ble han utnevnt til guvernør over det nye svenske länet Bohus. Da Karl 10 Gustav gikk til angrep på Danmark-Norge i 1658, fikk Stake i oppdrag å gå mot Norge. Han fortsatte som guvernør for Bohuslän, en posisjon han hadde til sin død i 1677. Han er ansett som en av Sveriges dyktigste feltherrer, trass i at det gikk heller dårlig i Halden.

Nordmand fogd og major

Peder Olsen Nordmand (1615-1676) var en rik handelsmann og sønn av sognepresten i Idd, Oluf Nielsen, som selv var en bondesønn fra gården Torp i Idd. Da Tønne Huitfeldt i 1658 ble lensmann for Idd og Marker Len, men opptatt i krigen mot Karl 10 Gustav i Danmark, ble Peder av stattholder Niels Trolle beskikket som fogd eller fullmektig lensmann, og sammen med svogeren, toller Mathias Bjørn, gjorde de nødvendige forberedelser for å slå tilbake det svenske angrepet på Halden i 1658. 

Peder var på denne tiden også major ved det Smaalenske Landdragon regimentet. Etter krigen ble han forfremmet til oberstløytnant. Han deltok også ved senere anledninger i kamper mot svenske angripere. Han skulle deltatt i angrepet på Sverige under Gyldenløvefeiden i 1676, da han ble syk og døde. På årsdagen for hans død gav hans enke, etter hans ønske, betydelig gods til Fredrikshalds fattige. Hennes navn var Mette Meng, og hun var en datter av den senere borgermester Niels Hansen Meng.

Bjørn toller og admiral

Mathias Bjørn som døde 21. september 1676, var sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen. Han ble i 1656 utnevnt til toller på Svinesund og i Sponviken, en stilling han hadde til 1673, da han ble etterfulgt av sin svigersønn. Under de svenske angrep på Halden 1658-60 tok han og hans svoger, kjøpmann og major Peder Olsen Normand, seg av forsvaret. 

I oktober 1658 ble Mathias med 17 skjærbåter sendt inn mot Bhuslen- kysten for å hjelpe til med å erobre Marstrand. Han omtales senere under krigen som admiral over skjærbåtene. Hans omsorg for troppenes proviantering under krigen omtales med ros. Også under Gyldenløvefeiden var han i tjeneste og ble som "Admiral over Galejerne og Skjærbaadene" utkommandert både i 1675 og 1676. Han ble dødelig såret på toktet 1676. 

To dager etter hjemkomsten døde han, 21. september 1676. Hans enke, Dorothea Nielsdatter Meng, datter av den senere borgermester i Fredrikshald, Niels Hansen Meng, ga i 1677 penger og en tomt til Fredrikshalds Fattigvesen.

 © –Thorbjørn Koch

«ti vi heller landet brente enn 
det kom til fall; 
husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!» –Bjørnstjerne Bjørnson 1854

--------------

Alle gode ting
 er IKKE alltid tre:

1. 
13. september 1658: generalmajor Stake ca 1500 mann over grensen ved Enningdalen.

2. 
4. februar 1659: generalmajor Stake ca 4000 mann.

3.
14. januar 1660: 
Feltmarskalk Lars Kagg 4500 mann.

--------------

Nordmandsstøtten
 midt på Torget

Alle som ferdes i Halden vet hvor Nordmand-støtten er å finne. Midt på byens torg på Sydsiden. 

Slik har haldenserne med rette hedret Peder Olsen Nordmand. Men glemte de  Mathias Bjørn?