«Så lenge menneskene har
eksistert, har de satt materielle og immaterielle spor etter seg i
omgivelsene. Disse sporene kan være gravhauger og gjenstander, bygninger
og anlegg, miljøer og trekk i landskapet, samt tro og tradisjoner knyttet
til landskapet. Det er vi, som mennesker i vår egen tid, som opplever og
definerer disse sporene som kulturminner og kulturmiljøer.»
Slik beskrives kulturminner på
nettsidene til Miljøstatus
som gir en utmerket innføring i
begrepet og samtidig fokuserer på de mange utfordringer som bevaring av
våre kulturminner ( og kulturmiljøer) byr på i en hverdag, der der
mange motstridende interesser – og uvitenhet kan ødelegge kulturminnene
helt eller delvis.
Våre kulturminner er forsøkt sikret
gjennom bestemmelsene i kulturminneloven,
men dessverre er det slik at selv den beste lov kan ikke forhindre at
kulturminner blir ødelagt. Men vernet av kulturminnene blir bedre,
hvis flest mulig av oss føler tilhørighet med minnene – ja, blir glad
i dem. Og det vi er glad i, verger vi så godt vi kan.
Historielagene kan derfor være en viktig
del av det allmenne kulturminnevernet gjennom å
dokumentere og formidle kunnskap om kulturminnene. Østfold
Historielag har en egen kulturminnekomite, og oppfordrer
alle tilsluttede lag om å opprette tilsvarende komiteer.
Kulturminner blir gjerne delt i tre
kategorier:
– faste (som sporene etter en gammel vei)
– løse (som gjenstander)
–immaterielle ( som sagn og tradisjoner)
Alle
kulturminner som skriver seg fra før år 1537 er automatisk fredet. Så
kan man spørre hvorfor akkurat året 1537? Svaret er at middelalderen
endte med reformasjonen.