Lokalhistorie på prospektkort

Av Anders Samuelsen, www.haldenkort.net

Samling av gamle postkort er en populær hobby. Mange med interesse for lokalhistorie har også oppdaget verdien av gamle postkort. Hjemstedsamling (dvs. samling av postkort med motiver fra hjemkommune e.l.), har skutt i været de senere årene. Her kan man finne verdifull informasjon om sine hjemtraker. Her dokumenteres bygningsutvikling, kommunikasjonshistorie, levekårsendringer, arbeidsliv og sosialhistorie. Fotografiske postkort er verdt å ta vare på som dokumentasjon, og fotografier kan som kjent si mer en tusen ord.

Postkortets historie skriver seg tilbake til 1869 i Østerrike. Som det første land tillot det østerrikske postvesenet bruk av postkort og åpen korrespondanse. Norge fulgte etter i 1872. De første kortene ble egentlig kalt helbrevskort og det var ingen motiv på kortet. Postverket hadde enerett på produksjon av disse. I 1883 ble det tillatt å bruke privat produserte postkort, og etter hvert ble det trykt motiver på kortene. Det eldste kjente norsk billedpostkortet er stemplet 11. juli 1887 med motiv fra Nordkapp.
På starten av 1900-tallet var det en enorm produksjon av fotografiske postkort, hver en liten avkrok av landet ble foreviget. Man regner med at 70-80 % av den norske bygningsmassen kunne vært dokumentert om man hadde funnet tilbake til alle utgivelsene.
Postkortet hadde sin storhetstid fra ca. 1900-20. Toppen kom i 1910 med ca. 17 millioner sendte kort.

Hvordan komme i gang?
Ønsker du å samle prospektkort fra dine hjemtrakter bør du for det første ha interesse for gamle fotografier.  Har du i tillegg interesse for lokalhistorie er du godt i gang. Den kombinasjonen var utslagsgivende for starten av min samling. Den detaljrikdom mange gamle bilder gir om vår lokale fortid er særdeles interessant for oss med lokalhistorisk interesse.
Anlegg for systematisering, en anelse samlemani og god tid er egenskaper du også kan få nytte av i en postkortsamling.
Vil du begynne å samle på kort, bør du i første omgang begrense samlerområdet. Bruk tid og gjør deg kjent med ditt samlerområde før du for alvor kaster deg uti det.

Hvor får man tak i postkort?
Det finnes mange kanaler å få tak i postkort i dag. Det finnes forhandlere som har spesialisert seg på postkort. Frimerkeforhandlere har også ofte egne kasser med postkort. På brukt og samlermarkeder finner du også selgere med postkort.
Auksjonsfirmaer som selger postkort finnes det også flere av. Kataloger legges ofte ut på internett, eller du kan få den tilsendt i posten.
Mye av omsetningen foregår i dag via internett på nettauksjoner der hvem som helst, kan selge hva som helst. Deriblant mange postkort.  Budgivning foregår via internett, og den som har det høyeste budet på et gitt tidspunkt får tilslaget. www.qxl.no, www.tradera.com og www.ebay.com er kanskje de tre beste eksemplene på dette.
Du kan selvfølgelig være heldig å få rydde på loft og kjeller til noen gamle slektninger der man har tatt vare på all mulig korrespondanse gjennom tiden. Da vil du sikkert også finne mange postkort. Ikke nødvendigvis fra ditt samlerområde, men du vil i så fall ha kort som du kan bytte med andre samlere.  Det finnes klubber (f. eks. Norske Postkortsamlere), hvor du kan treffe andre samlere som du kan bytte med og utveksle erfaringer. Frimerkeklubber kan også være verdt å oppsøke.

Dyr hobby?
Ja det avhenger av hva du vil samle på. Tilbud og etterspørsel styrer også her. Kort kan du kjøpe for en femmer og oppover til flere hundre kroner, ja av og til over tusen kroner for et enkelt kort.  Det er flere faktorer som spiller inn på prisen.  Alder, motiv, kvalitet, sjeldenhet og popularitet er alle faktorer som spiller inn. Stemmer alt blir det dyrt. Mangler en faktor kan kortet fort falle i pris.
F.eks. er postkort med jernbanemotiv normalt et populært samlerområde, med priser deretter. Men postkort fra mange av stasjonene på Bergensbanen finnes i store opplag, og da synker prisene fort.  At et postkort er postlagt og stemplet kan også ha innvirkningen på prisen. Det finnes samlere som kun samler på postkort som er postlagt.
Et lite tips. Ikke kast deg på skal-ha-alt-bølgen. Da vil du fort oppdage at lommeboken dreper samlegleden nesten før du har begynt.  Ta deg tid til å bli kjent med ditt samlerområde. Mange postkort er trykt i store opplag, og det vil ganske snart dukke opp et eksemplar til. (Jeg snakker av dyrkjøpt erfaring)

Hva gjør man når kortet er i hus?
Ja, det er vel helt opp til samleren hvordan man vil organisere samlingen. Alle kortene i en bunke på stuebordet, arkivskap, koffert, safe eller sirlig organisert i album. Mange muligheter her. Det finnes syrefrie plastlommer som er beregnet for postkort.  Det bør være et minimum. Da beskytter du kortene for slitasje.
Selv oppbevarer jeg kortene i album med plastlommer.  Store nok lommer, så både A6- og småformatkort går inn i lommen. Gjennomsiktige lommer foretrekkes, da baksiden også kan være av interesse å se uten at man må ta kortene ut av lommen. Hos meg blir alle nye kort registrert og skannet før de havner i albumene. Registreringen gjøres i et Excel-dokument, der jeg bl.a. fører inn tekst på kort, forlag, nummer, motiv, eventuell dato får postgang osv.  Nylig har jeg også startet et eget nettsted, der jeg presenterer en del kort fra min samling. Ta gjerne en titt: www.haldenkort.net

Postkortsamling er en interessant hobby. En hobby du aldri blir ferdig med. Samlingen vil sannsynligvis aldri bli komplett. Nye ukjente motiver dukker stadig opp. Min postkortsamling fra Halden har gitt meg kunnskap om lokalmiljøet, den dokumenterer lokalhistorien og den har tømt lommeboka opptil flere ganger! Jeg sier til meg selv, at nå må jeg gi meg. Men dagen etter er jeg i gang igjen. Noen har sagt en gang: Å samle postkort er ingen stor kunst – Kunsten er å slutte å samle!


Kilder:
Ivar Ulvestad: Norske Postkort
Ivar Ulvestad: Vennlig hilsen
Postkortet – Tidsskrift for Norske Postkortsamlere
IDA – Idd og Enningdalen Historielags årbok

Slik kan lokalhistorien dokumenteres: 

På 50 år er ikke bygningen til å kjenne igjen. A.H. Vigen fikk i 1884 oppført dette huset som bolig og landhandel på Kornsjø. Det første bildet fra rundt 1900 viser den opprinnelige bygningen. På bildet nr. 2 har vi kommet frem til 20-tallet, og huset til høyre har fått en kraftig ombygning. Bildet 3 og 4 er fra slutten av 40-tallet, og man skal ha gode lokalhistoriske kunnskaper, for å skjønne at dette er samme hus som A.H. Vigen i sin tid fikk oppført. Bygningen står forøvrig den dag i dag, og huser Kornsjø Landhandel. Foto: haldenkort.net

Bilde 1

Bilde 2