Startside
Kulturminner
Arkivet
Budstikka
Bli medlem!
Abonnement
Lagets historie
Lagets tillitsvalgte
Arbeidsplan
Historielag i Østfold
Årsberetninger
Referater
Kurs og arrangementer
Komitéer
Publikasjoner
Gamle kart
Økonomisk støtte
Datatipset
Les Meldingsbladet
Lenker
E-POST
Refleksjoner

..Det eneste vi kan sies å eie, er fortiden.
–Evelyn Waugh

 

Publikasjoner

Bøker for både mage og hode prisbelønnet
Norske pionerer i sju verdensdeler
Kavaleristen
Snarmoen - resandebyn där vägar möts
Festningsverk i Østfold

Boka om slaget ved Prestebakke

Om husmannsplasser og mer til
Østfold historielags bokpriser
Jubileumsbok til evig glede
RUNAR - Østfolds Historielags slektshistoriske tidsskrift
WIWAR – Østfolds Historielags lokalhistoriske tidsskrift
Østfoldarv - årbok for museer og historielag i Østfold
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag
Her er det lokalhistoriske perler å hente!
Nye og nyttige bøker
Østfold Historielags bokpriser
Bøker utgitt av Hobøl Historielag

Lokalhistoriske bøker

I Østfold utgis det hvert år mange bøker med historisk innhold. Disse får gjerne bred omtale i lokalavisene – men kun i eget distrikt. Det er sjelden man i Halden kan lese om bøker utgitt i Moss, og vice versa.  Mange av bøkene har interesse også utover de snevre grensene som vår østfoldske avisflora opererer innenfor. Derfor tar vi med litt informasjon om noen av årets bøker. Leserne får unnskylde om utvalget er mangelfullt – også redaksjonen har sine geografiske begrensninger.

Rød Herregård gjennom 300 år
av Sven G. Eliassen, Ole Anker-Rasch og Tor Ulsnæs

Rød ved Halden kan i 2011 feire femti år som fylkets fremste herregårdsmuseum. I den anledning har Stiftelsen Rød Herregård utgitt en praktbok. Sven G. Eliassen har skrevet historien fram til ca. 1860, Ole Anker-Rasch har tatt for seg de neste hundre år, mens Tor Ulsnæs har avsluttet med fortellingen om hvordan stiftelsen kom til og hvordan den driftes i dag.

Økonomi, kultur, politikk og menneskene som hørte hjemme i dette miljøet blir gitt en bred skildring. Historieskriving av nasjonal interesse er det når Eliassen følger Carsten Tank i den turbulente tiden før, under og etter 1814. Anker-Rasch tar for seg den nyere familiehistorien og gir innblikk i industrisatsinger og kriseår. Han har selv opplevd mange av de menneskene og begivenhetene han skriver om, noe som gjør denne historien særlig verdifull. Ulsnæs’ gjennomgang av hvordan herregården ble et museum, er også interessant lesning.

Bygningshistorien, kunst og gjenstander blir mer tilfeldig presentert. Det er forunderlig at Rød med sine eventyrlige samlinger har gått gjennom 50 år som museum uten at det er gjort større undersøkelser av hus og innbo. Mange dyktige museumsfolk har vært knyttet til herregården, men symptomatisk for norsk museumshverdag er det ikke blitt tid til forskning. Disse forsømmelsene blir merkbare i boka, med litt for mye ”tradisjonsmateriale” av diffust opphav. F.eks. er det en tvilsom sannhet når maleriet som pryder bokomslaget blir omtalt som et verk av maleren C.A. Lorentzen.

Boka er en berikelse for Østfolds historie, og den bør ha interesse langt utenfor Haldens grenser. Se Aschehoug forlags hjemmeside

Kirker og kirkegårder i Halden – Lokale kulturskatter
av Inger-Lise Skauge og Kari Stumberg

Få bygninger er det skrevet så mye om som kirkene. Like fullt er Skauges og Stumbergs bok et viktig tilskudd, imponerende i både bredde og grundighet.

Vår tids bokutgivelser preges ofte av at det har blitt stadig billigere å trykke bøker. Mange utgivelser havner på bokhandlerens disk uten å ha gjennomgått tilstrekkelig kvalitetskontroll. Disse moderne boksyndene er denne boka lykkelig fri for. Både forfattere og forlegger har brukt tid på å samle inn kunnskap fra mange kilder, og på å bearbeide materialet.

Bygninger, inventar, tekstiler, tradisjoner – det er mye kultur knyttet til kirkene. Boka inneholder også en del personportretter. Prester, klokker, kirketjener, graver og kirkebyggere er med på å gi liv til fortellingen.

Forfatterne er verken teologer eller historikere, men pedagoger – de har begge fortid som lærere. Det merkes. I boka er det lagt vekt på et enkelt og forståelig språk. Unødvendige fremmedord er unngått, og vanskelige ord blir forklart. Så blir også skole og ungdom presentert som en av målgruppene. Boka har imidlertid interesse for mange flere, og forhåpentligvis vil den inspirere til lignende utgivelser i andre deler av fylket.
Les mer

Eventyrlige Østfold
av Torill Stokkan

Østfoldingen går for å være jordnær og traust. Derfor tror mange at fylket er uten tradisjoner for sagn, dikt og eventyr. Denne utgivelsen er et bevis på at det er en feilslutning. Torill Stokkan har fylt en stor bok med historier om troll, spøkelser, skrømt og skatter, magisk medisin, værtegn og merkedager, alt hentet fra Østfold. Det er blitt en vakker bok, der Rolf Sørensens naturbilder skaper stemning til fortellingene.

De fleste historiene bygger materiale som har vært publisert før. Ruth Hult, Knut Weel Engebretsen, Erling Johansen og flere har tidligere samlet og utgitt tradisjonsmateriale. I tillegg har Stokkan hentet fortellinger fra bygdebøker, aviser og lokale skrifter.

Det er våre egne hjemtrakter som presenteres, og mange vil sikkert nikke gjenkjennende til historiene som fortelles. Det er å ønske at boka vil gjøre oss mer bevisst på den muntlige kulturarven – for fremdeles lever mange legender på folkemunne i vårt eventyrlige fylke.
Les mer

Lensmannen Gudbrand Mellbye
og aremarkinger han møtte

samlet av Bjørn Andersen

Få mennesker opplever å bli en legende i levende live. ”Lensmann Mellbye” var en av dem. Gjennom nesten et halvt århundre var han lensmann i den vesle grensekommunen Aremark. Den tids lensmenn hadde oppgaver langt ut over politirollen, bl.a. ansvar for en del av den sivile forvaltningen. I tillegg var Mellbye styreformann i sparebanken, i skogselskapet, speiderleder, brannvernleder, og mye mer. Dermed ble han bedre kjent med bygdefolket en både kjøpmann og prest, og alle kjente lensmann Mellbye.

Bokhandler Bjørn Andersen i Halden overtalte Gudbrand Mellbye til å skrive ned noen av sine historier om folk og opplevelser. Mellbye var en dyktig forteller, og mange husker med stor glede hans lensmannsfortellinger.
En del av disse historiene var samlet på papir før Mellbye døde i fjor sommer. Bjørn Andersen har bearbeidet stoffet og i tillegg samlet inn fortellinger om Mellby, fortalt av aremarkinger som opplevde ham.

Resultatet er blitt en underholdende liten bok av og om lensmannen, med fargerike portretter av menneskene som levde i det vesle bygdesamfunnet i tiårene etter siste verdenskrig.
Les mer

Norske pionerer i sju verdensdeler
av Torbjørn Greipsland

Torbjørn Greipsland har gjennom flere år vært en produktiv forfatter med jevnlige utgivelser på sitt eget Emigrantforlaget i Askim og andre forlag. Kristelig historie og utvandrerhistorie har vært hans interesseområde, og begge deler er tema i boka «Norske pionerer i sju verdensdeler»
Greipsland begir seg ut på en reise gjennom tusen år over de fleste kontinenter, hvor nordmenn har satt spor etter seg på de utroligste steder. Bl.a. tar han oss med til New York for fire hundre år siden, der immigranter fra Fredrikstad slo seg ned.
Les mer

 

Kavaleristen: 
«...Kjærlighed er gåen ud af mine tanker ...»

Det er en fascinerende bok, Kavaleristen, fylt av drama som utspiller seg både på det fysiske og det psykiske plan. En historie som ikke ville blitt fortalt mellom to permer om ikke Ane-Charlotte Five Aarset for noen år siden hadde fått i hende noen gamle brev og ut fra dem nøstet opp en bemerkelsesverdig kjærlighetshistorie. Mellom hennes oldemor og ektemannen som knapt hadde vært i ekteseng før han bokstavelig talt stakk av til Amerika. Hun var 18 år, han seks år eldre og de så hverandre  aldri mer.

Men la oss begynne som seg hør og bør med begynnelsen. De giftet seg i Rødenes kirke en tidlig vårdag i 1884. Hun var blussende ung, kjærlig og arbeidsom, han var «mer ustyrlig av seg» og endte noen dager etter bryllupet opp i slagsmål. Det må ha vært såpass til knyttnevebruk med påfølgende akutt fare for arrestasjon at noen av hans venner skranglet sammen såpass med skillinger at det rakk til en enveistur med en av amerikabåtene.

Han steg i land i New York 13. mai, drøye tre uker etter at de framfor presten og kirkelyden hadde lovet å holde sammen til døden skilte dem ad. Hun skulle komme etter, så snart han hadde tjent nok til å sende henne reisepenger. Men Bernt August Eriksen Revhaug endte mer eller mindre på fylla, og hjemme i Smaalenene ventet Ane Christine Olsdatter Fokkenberg forgjeves på pengene. Anna som hun het til daglig fikk ikke en gang ett eneste brev, så det var flere med henne som undret om August var død eller hadde funnet seg en annen ...

Men etter en menneskealder og vel så det kom det til slutt et brev til Anna fra August. I slutten av februar 1932, skriver han til henne:

«Dear Frue. Det er nu omtrent 47 år siden we parted in Christiania min samvittighed har ikke været rolig, jeg har til at bede dig, om du vill forgive mig, for my drunken carreir, I was drinking brandevine og det war the reason for jeg ikke fik penger nok til at sende for dig ...»

I brevene som senere fulgte, forteller August, at han forgjeves hadde forsøkt å forsøkt å spore opp hennes adresse. Han haddeskiftet navn til Bent Rowe, han hadde vervet seg i US Army og deltatt i til sammen fire kriger - fra kamper med indianere til 1. verdenskrig. Men noen annen hadde han ikke funnet …

Da amerikafareren lot høre fra seg hadde Anna forlengst blitt innvilget skilsmisse, giftet seg på nytt og blitt enke. Men Anna glemte ikke sin August, og han fikk henne åpenbart heller aldri ut av tankene. De vekslet en del brev, men et gjensyn eller gjenforening ble det ikke; han skriver «...Kjærlighed er gåen ud af mine tanker ...». Anna dør 6. januar 1941 i Oslo - 75 år gammel, August dør 5. oktober samme år i Seattle - 82 år gammel.

Ane-Charlotte Five Aarset har nedlagt et imponerende arbeid med denne boka, den byr på engasjerende lesning, den vel dokumentert og rikt illustrert. Boka kan kjøpes i bokhandel eller via www.kolofon.com. Den utkom i 2007, men er tidløs i sitt innhold. Anbefales!

– Thorbjørn Koch

Kavaleristen
Ane-Charlotte Five Aarset
ISBN 978-82-300-0341-1
Kolofon Forlag AS
Kr. 250,-

 

Snarsmoen – resandebyn där vägar möts

Bokas redaktør er Bodil Andersson og medforfattere er Bo Hazell, Lars-Erik Hammar og Kristina Lindholm. Hazell har tidligere utgitt en bok om emnet: Resandefolket - från tattare till traveller, mens Hammar var tidligere prosjektleder for ØkomuseumGrenseland og ansvarlig for arbeidet med å undersøke Snarsmons historie, og Lindholm var ansvarlig for de arkeologiske utgravningene. Bodil Andersson er kulturhistoriker og arbeider med et dokumentasjonsprosjekt om romanifolket i grenseregionen Østfold-Dalsland-Bohuslän for Halden historiske Samlinger. Boka er utgitt på Bohusläns museums förlag.

Lars-Erik Hammar har skrevet forordet, Bo Hazell om "Resandesamhällen vanliga i Europa. Snarsmon som et interessant exempel", Kristina Lindholm om "Arkeologiska utgrävningar på Snarsmon" og "Projekthistoria. Snarsmon 2003-2008". Bodil Andersson er ansvarlig for flere artikler: "Möte med Snarsmon", Kulturmöte i skolan", "En resandekultur att bevara" og "Från Snarsmon till storstan - resande i dag".

Bodil Andersson hadde gjennom flere måneder en samtalegruppe med en gruppe reisende fra Resande Romers Riksförening som fortalte om sin historie og familienes tilknytning til Snarsmon. Av forståelige grunner er personene i boka anonymisert - det er fortsatt i dag vanskelig å være fra en minoritetsgruppe både i Norge og Sverige selv om de reisende har vært her i 500 år! Det sterkt å lese de reisendes historie og deres møte med Snarsmon. Her er det mange følelser som settes i svingninger.,

Det unike med Snarsmon-prosjektet er den prosess som de ansvarlige klarte å få fram. Ikke minst skyldes dette Lars-Erik Hammars store interesse for stedet og utviklede diplomatiske evner. For det er ikke uten grunn at majoritetsbefolkningen blir møtt en viss mistro blant de reisende, og når man att på til representerer et museum.

 Med Kristina Lindholm som leder for selve utgravningene, kunne ikke dette prosjektet kommet bedre ut. For det første er dette den første arkeologiske undersøkelsen av en reisendeboplass i Norden - kanskje i verden. For det andre var det en stor gruppe reisende som deltok i feltarbeidet med de arkeologiske utgravningene og i tolkningen av det som ble funnet. Her i dette samarbeidet kunne alle, lek og lærd, lære av hverandre.
Boka er på 191 sider, har stive permer og har en delikat utforming. Den har engelsk sammendrag.


Snarsmoen – resandebyn där vägar möts

Bohusläns museums förlag 2008. 
ISSN 1402-7453. ISBN 978-91-7686-203-2

Pris: kr. 150,00 + forsendelse
Bestilling:
Svein Norheim
Festningsstredet 4
1767 Halden
E-post: sveinor@halden.net

Festningsverk i Østfold – i tiden før 1814

Fortidsminneforeningen Østfold avdeling har vært så heldig å få Kjeld Magnussen til å skrive et pedagogisk hefte om Østfolds festningshistorie inntil 1814. 

Østfold har gjennom århundrer vært innfallsporten for angrepsstyrker fra "arvefienden" Sverige, og dette har satt sitt preg på både landskap og folk. Det er ikke alltid lett å forstå systemene i disse små og store festningsverkene.

Vi så derfor et behov for en oversikt både over utviklingen og over hvordan disse festningsverkene faktisk fungerte. Kjeld Magnussen, arkitekt og antikvar gjennom et langt liv har gjennomillustrert heftet med flotte strektegninger der vi bl.a. kan se de ulike festningsverk i perspektiv. Det åpenbarer seg da en helt annen innsikt for oss.
Heftet er trykket på godt papir og er på 24 sider.

Festningsverk i Østfold -
i tiden før 1814
Forfatter og illustratør: Kjeld Magnussen
Fortidsminneforeningen Østfold avdeling 2008. 
ISBN978-82-997793-0-2

Pris: kr. 50,00 + forsendelse
Bestilling:
Fortidsminneforeningen Østfold avdeling
v/Svein Norheim
Festningsstredet 4
1767 Halden
E-post: sveinor@halden.net

Tegningene  viser (øverst) Sponviken skanse demolert 1716 og Basmo festning påbegynt 1683, demolert 1744 og fredet 1985. 

Om husmannsplasser og mer til

Det er frodige tider innen den lokalhistoriske litteraturen, og det siste tilskudd er «Husmannsplasser i Spydeberg herred» forfattet og utgitt på eget forlag av Kjell D. Karlsen som også er kjent av mange innen Østfold Historielag som redaktør av lagets meldingsblad.

Fordelt på 90 sider har forfatteren fått plass til svært mye interessant - og ikke bare om husmannsplassene i Spydeberg, men også om liv og lagnad på den tida. I tillegg til oppføring av husmannsplassene, alfabetisert både etter navnet og etter hovedbølet, kan du lese om husmennenes stort sett kummerlige kår og boliger, der «savn og sult ofte var gjester».

Det var først og fremst arbeidsplikten som var husmannens tyngste bør. Husmannen og kanskje én eller flere av sønnene, forpliktet seg til « saavel Sommer som Vinter i Egen Person straks efter tilsigelse at forrette hvad som helst og hvorsom helst arbeide som de bliver anvist... ». Det forekom også at husmannen måtte forplikte ektefellen til å arbeide for bonden. Til gjengjeld for arbeidsplikten fikk husmannen i det minste tak over hodet, en åkerlapp å dyrke og «kvist og stubb til brenne ».

Kjell D. Karlsen har med genuin historisk interesse og smittende formidlerglede tatt med overraskende mye som gir gode leseopplevelser og som ypperlig supplerer annen litteratur om husmannsvesenet. Han har med nærmest journalistens teft og nese vist klar forståelse for at en tabellarisk oversikt over fordums husmannsplasser trenger følge av det umiddelbart leseverdige. Også arrangert slik at leseren kan lese litt her og litt der, alt etter lyst og tid - og den som ser etter noe spesielt kan slå opp i et prima register, en omfangsrik liste med forklaring på ord, utrykk, mål og vekt. Gamle lover og forordninger er det også blitt plass til.

Anbefales!

–Thorbjørn Koch

«Husmannsplasser i Spydeberg herred»
Kjell D. Karlsen
Eget forlag
90 sider
kr 100,-

Bestilling:
Kjell D. Karlsen, Postboks 71, 1804 Spydeberg
tlf 69 83 74 45, 930 81 466
E-post: kjdkarls@online.n
o

Boka om slaget ved Prestebakke

Det er stunder en ikke har den minste lyst til å gjøre annet enn å lese, sånn som det hendte meg forleden. Noen dager før hadde driftige og flinke kvinner og menn iscenesatt 200 års markeringen av trefningen ved Prestebakke kirke i juni 1808 – om ikke med kuler, så med krutt og tablåer, fargerike uniformer og vaiende flagg og mest mulig tidsriktig. Så dukker boka om hendelsen opp med tittelen Slaget ved Prestebakke og med en undertittel som fastslår at det skjedde 10. Juni 1808. Og hvilken bok det er blitt!


I stort format med en hærskare, til dels praktfulle illustrasjoner i form av tegninger og fotografier og en fengslende, høyst faktamettet tekst forfattet av Helge Warberg. Fordelt på ti kapitler fører forfatteren oss – ikke bare tilbake i tiden, men inn i tiden som var, og han gjør det systematisk og velskrevet. Alt fra starten, der samfunnets oppbygging og sosiale struktur settes under lupen, til det avsluttende kapittel om krigsfangene.


Litt har de fleste fått med seg om det som hendte i 1808, men for de fleste av oss er det en nokså fragmentarisk viten - og i historiebøkene er slaget ved Prestebakke gjort unna med et par, tre linjer. Så var det kan hende en episode blant så mange episoder i en meget turbulent tid, men med Slaget ved Prestebakke får alle og enhver interessert en ypperlig anledning til å skaffe seg detaljert viten. Den vil i tillegg gi en langt bedre forståelse av livet på den tid og hvilke prøvelser befolkningen måtte utstå.


Krig avler ikke bare død, lidelser og nød, men også hat og fiendeskap. Slaget ved Prestebakke forårsaket ganske riktig død, lidelser og nød, men den alminnelige svenske og norske soldaten hatet ikke hverandre, de var ulykkelige brikker i det maktspill som landenes konger utkjempet seg i mellom. Hør bare hva svenske soldater skrev på korset de reiste til den norske soldat, Sven Åsmundsen Spjelgårsviken, som falt nær Prestebakke i 1808:


"En Man af Norges
tapra här
har uti Striden
nedlagt Glafwen
Han utaf Svenskar
skuten är
Och utaf Svenskarne
begrafven.


Boka  anbefales på det varmeste og man behøver ikke være spesielt historisk interessert, for å ha et stort leseutbytte. Det holder lenge med en porsjon interesse, så kommer resten av seg selv.


- Thorbjørn Koch


Slaget ved Prestebakke
Helge Warberg
Grafisk design pg produksjon: Frognes Media
Trykk: Lobo Media
120 sider
ISBN 978-82-994101-2-0
Eget forlag
Kr. 300,-
Boka kan bestilles/kjøpes i nærmeste bokhandel, fra Forsvarsmuseet, Fredrikstad Museum eller direkte fra forfatteren Helge Warberg via epostadressen hgwarberg@hotmail.com

 

Bok for leseglade lokalhistorie-interesserte

Den som er lokalhistorisk interessert og samtidig glad i bøker bør merke seg boka «Toppen av alt var jula! Juletradisjoner i sør-øst» som nettopp er kommet ut.

Forfatteren er Ivar Bjørndal, Halden, som før har gledet mange med bøkene «Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i 130 år (1998)», biografien om Magnus B. Landstads liv og virke i Halden (2002) og bokverket om «Videregående opplæring i 800 år - med hovedvekt på tiden etter 1950» (2005).

I den siste boka forteller Bjørndal om juleskikker og -feiring både før og nå, og henter eksempler ikke bare fra haldendistriktet, men fra store deler av Østfold. Med andre ord: her er ei bok som favner bredt og som dessuten er rikt illustrert. Les mer

Våre røtter - håndbok i slektsgransking 
 Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. 
 Cappelen, 2007, 3. utg.,  240 s., ill.

Denne håndboka, som nå foreligger i 3. utgave, viser hvordan nybegynnere skal komme i gang med slektsgranskning og hvordan den som har begynt skal komme videre. Den inneholder bl.a. stoff om dataprogrammer og bruk av internett, arkiver, biblioteker, kilder. Har ordliste, liste over adresser og webadresser, litteraturliste og stikkordregister.

I  utgaven er det blant annet lagt stor vekt på slektsgransking på internett og om relevante dataprogrammer til hjelp i arbeidet. Kildekritikk og hvordan lete fram og anvende aktuelle kilder er viet stor plass, samtidig som det gis relevant historisk bakgrunnsstoff om de ulike kildene som finnes, deriblant kommunale arkiver som først nå er tilgjengelig for slektsgranskere. Boka viser også gode skrifteksempler fra kirkebøker, folketellinger og andre relevante skrifter, samtidig som den gir en kort innføring i tolkning av gotisk skrift. Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg er ledere for henholdsvis Statsarkivet i Kongsberg og Statsarkivet på Hamar. De har førstehånds kjennskap til arkivkildene og slektsgranskernes ønsker og behov.  Les mer

Bli kjent med Fredrikke

Kjenner du Fredrikke? Ikke det - da er det på tide å utvide bekjentskapskretsen en smule. Fredrikke er ikke som andre damer, og trass i relativ ung alder er hun mest opptatt av det som hendte før. Vel er hun ung, men moden og velskapt, for å si det som det er. Hun ble unnfanget i 1998 og runder med andre ord 10 år i år.

Nå har det seg slik at Fredrikke fremstår mellom to permer eller rettere sagt ett omslag. Det er altså et tidsskrift vi koketter en smule om. Fra første til siste side inneholder det lokalhistoriske bilder og artikler med fokus på Fredrikstad, medregnet det vi kjenner som Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Side etter side med massevis av interessant stoff tiltalende formgitt i hendig A5-format.

Fredrikke utkommer to ganger årlig med tidsskriftets grunnlegger Svein Skahjem som redaktør og alle kan abonnere.

 

RUNAR - Østfolds Historielags slektshistoriske tidsskrift
Runar er Østfold Historielags tidsskrift for slektshistorie. Bladet har siden 1981 bidratt til å spre kunnskap om slekts- og familieforhold i fylket, publisert ulike metodeartikler om kildebruk og ulike emner innen slektsgranskningen, tipset om bøker og etter hvert også om nettsteder på Internett samt mye, mye mer.

For å lage et godt og variert blad, som dekker hele fylket, er redaksjonen avhengig av å få inn bidrag, tips og synspunkter. Alt av slektsforskningsrelatert materiale med tilknytning til Østfold, stort eller smått, er aktuelt for oss å ta inn i bladet. Nøl ikke med å ta kontakt! Vi er også mer enn gjerne behjelpelig med redigering og korrekturlesning dersom dette skulle være aktuelt.

Innholdsregister for Runar.

 

WIWAR – Østfolds Historielags lokalhistoriske tidsskrift  
 WiwaR er Østfold Historielags tidsskrift for lokalhistorie og  kom ut første gang i 1972. Siden den gang har det kommet ut med 2 nummer hvert år, og frem til 2006 har det blitt gitt ut 62 nummer. Sidetallet varierte litt i begynnelsen, men har i de senere årene stort sett holdt seg på 48 sider. Innholdet er nesten bare historisk stoff fra Østfold, og de aller fleste bidragsyterne har en eller annen tilknytning til fylket.

Redaksjonskomiteen for det nye tidsskriftet, WiwaR, som det ble hetende, besto av Erling Johansen, Vidar Parmer, Johannes Sivesind og Arne Kr. Sollid (formann). Redaktør var Truls Nygård.

Hvorfor dette merkelige navnet WiwaR? I 1627 ble det funnet en runesten i rødlig granitt i kirkegårdsmuren i Tune. Innskriften er klassisk urnordisk og viser et stavrim som er ristet på begge sider av steinens bredsider. Tunestenen er datert til ca 300-tallet e.Kr. og er muligens vårt eldste norske dokument om gravritus og arv. Forfatteren: Han het WIWAR!


 Innholdsregister for WiwaR

Østfoldarv - årbok for museer og historielag i Østfold
Østfold Historielag ga også ut noen småskrifter allerede i 1933. Økonomien var på den tid dårlig for historielaget og det ble ikke noe mer før i 1946. Da ble det startet en tidsskriftserie under navnet Østfoldarv. Den ble gitt ut som årbok for museer og historielag i Østfold noe sporadisk fram til 1963 med et varierende sideantall. Østfoldarv innholdt mange, særs gode og ofte illustrerte artikler.

Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag
har utkommet i mange år med flere årlige utgivelser. En oversikt over utgivelser og innholdet kan du lese her.

Her er det lokalhistoriske perler å hente!

Østfold Historielag ønsker å registrere, informere om og omsette det som er utgitt  av lokalhistoriske tidsskrifter, hefter og bøker. Vi ber våre medlemmer  gi beskjed om publikasjoner laget bør kjenne til og varsle om  nye lokalhistoriske bøker. 

Her følger en alfabetisk oversikt over publikasjoner som Østfold Historielag har registrert.

Publikasjoner merket * kan du bestille fra Østfold Historielags kontor.

Beskrivelse over Det Smaalensche Amt, Fleicher, B., 1985 *
En skjørgårdsbygd på 1700 tallet, Madsen, A.,
Forsøk til bidrag for det topografiske selskabs samlinge, Bassøe, H., 1977 *
Fra Adel til Odel, Nordby, P., 1957
Funn og Forskning, flere forfattere, 1969
Husker bare hvad som hændte, flere forfattere, 2001
I kamp mot sott og skade, Besche, Deorg de, 1968
Sarpsborg jordegods i middelalderen, Aas, I., 1936
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag- Bind I
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag-Bind II
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag-Bind III
Topografisk beskrivelse af Edsberg Præstegjeld, Wilse, J. N., 1963
Utvandrerere fra Østfold 1867-1901, Flere registratorer, 1988
Østfold gær-ille algebra, Sandem, A.,
Østfoldarv 1948 -1950, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1951- 1953, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1954-1955, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1958-1960, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1961-1962, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1963-1965, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1966-1969, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1988, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv IV 1956-1957, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv IX, Fylkeskonservatoren
Årgang 1950, 1951, 1952 og 1953, flere forfattere
Årgang 1947, 1948, 1949, flere forfattere


I 1947 kom første utgave av
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, som i 1972 ble avløst av Wivar.

Østfold Historielag har  foreløpig oppsporet heftene nevnt under.
Vi antar at det finnes flere hefter, og vil sette pris en henvendelse.

 

Måned		År		Årgang	Hefte nr.
November	1948		2 årgang	3
Desember	1948		2 årgang	4
Juni		1949		3 årgang	1
Oktober		1949		3 årgang	2
Desember	1949		3 årgang	3
Juni		1950		4 årgang	1
August		1950		4 årgang	2
November	1950		4 årgang	3
Desember	1950		4 årgang	4
		1951		5 årgang	2
		1951		5 årgang	3
		1951		5 årgang	4
Juni		1952		6 årgang	1
August		1952		6 årgang	2
November	1952		6 årgang	3
Desember	1952		6 årgang	4
Mars		1953		7 årgang	1
August		1953		7 årgang	2
September	1953		7 årgang	3
Desember	1953		7 årgang	4
Juni		1955		8 årgang	1
April		1956		9 årgang	1
April		1959		12 årgang	1
April		1960		13 årgang	1
Desember	1962		14 årgang	1
Mars		1963		15 årgang	1
September	1964		16 årgang	1


Interesserte kan kontakte Østfold Historielags kontor (tlf 69 32 07 60)  som er åpent  mandager fra  kl. 11.00  til kl. 16.00 

Nye og nyttige bøker:
Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge, Riksantikvarens skriftserie 28,
 Johannessen, K, ISBN:978-82-15-00202-6. En strålende lærebok.

---

Østfold Historielags bokpriser

Østfold Historielag ønsker å stimulere lokallag og enkeltpersoner til å utgi bøker med hovedvekt på lokalhistorie og kildeangivelser. Bokprisen er ikke ment å være betaling, men en oppmuntring og påskjønnelse for det arbeidet som er nedlagt. Det deles ut to priser hvert år.

a. En pris med hovedvekt på lokalhistorie fra Østfold.
b. En pris med hovedvekt på slektsgranskning og andre kildeutgivelser fra Østfold.

Hver pris er på kr. 2500,- samt et diplom. Bøker som skal vurderes, må være utgitt i kalenderåret. Fylkesstyret oppnevner en komité på 3-5 medlemmer som legger fram en innstilling for styret som gjør endelig vedtak. Prisen deles ut på fylkesårsmøtet, og prisvinnerne oppfordres til å gi en bok til fylkeskontorets arkiv.

- Vedtatt i fylkesstyremøte 8. desember 2009.

2009

Bøker for både mage og hode prisbelønnet

Tradisjonen tro ble det på Østfold Historielags årsmøte i Rømskog 6. mars 2010, delt ut bokpriser. Denne gang gikk prisen i kategori A til boka Østfold året rundt
 – mat, minner og merkedager
forfattet av Linda G. Jarleskog og Nina L. Bøckmann
med god hjelp av  kokk Angela Vasgård, fotograf Per Andersen og designer Gisle Nygren. Prisen i kategori B gikk til Spigersmeden og bonden Knud Peter Christophersen, hans forfedre og 656 etterkommere av Tove Bexrud.

Prisene deles ut etter innstilling fra lagets bokkomite som har levert en enstemmig innstilling.

Om den første boka heter det i begrunnelsen at «På 244 sider – solid innbundet i A-4 format og med gjennomført bruk av fargetrykk er dette en praktfull bok til glede for mennesker i alle aldre.
I tillegg til mat tar den for seg hverdagstradisjoner i gammel og ny tid, de norske merkedagene fra gamle dager, krigsårene i Østfold med krisemat som ble benyttet, hverdagsbakst i gamle dager og livet på bygda.

Boken tar også for seg familiebegivenheter gjennom tidene som fødsel, dåp, konfirmasjon, bryllup og død. Innimellom er boken krydret med små historier fra hverdag og fest.

I kapitelet Østfold året rundt blir vi med på alle fest og merkedager gjennom året som for eksempel morsdag, vårjevndøgn, at vi er et fylke med to bunader – og nymotens feiring som Halloween.

Dette er en bok som bør være i alle hjem og som i tillegg til oppskrifter og omtale av mat og matvaner også er et oppslagsverk - nærmest en primstav - med hensyn til gamle og nye merkedager.

Om Spigersmeden ... fremholdes det at Boken er på 344 sider i A4-format, solid bundet, og med fargetrykk tvers igjennom. I tillegg er boken forsynt med grafiske tabeller, navneregister både på for- og etternavn samt en kildefortegnelse.

Folk flyttet på seg også før i tiden! I fremstillingen tar Tove Bexrud utgangspunkt i spikersmeden og bonden Knud Peter Christophersen (1811-1903) som var født på Kongsberg i Buskerud. Han var gift to ganger, først med Ingeborg Kristine Iversdatter og deretter med Karen Iversdatter. Disse var søstre og kom fra Solum i Telemark. Etter hvert slo familien seg ned på Fossum i Gjerpen. Av i alt seks barn var det fire som levde opp: Christopher Knudsen ble lensmann i Stokke i Vestfold, Niels Peter Knudsen ble lensmann i Tune, Carl Knudsen ble fogdefullmektig og herredskasserer i Berg, mens Johan Knudsen ble lensmann i Idd. Med de tre siste kom familien til Østfold. Selv kommer Tove Bexrud fra Sarpsborg, men bor i dag på Nøtterøy. Ingen lever i et vakuum uten både å gi og motta impulser fra andre. Det er viktig å bevare kunnskap om slektsforbindelser mellom Østfold og andre steder i verden, både innenlands og utenlands.

I sin vurdering har bokpriskomiteen ellers særlig festet seg ved to ting: For det første har Tove Bexrud ved hjelp av et slektsprogram, et tekstbehandlingsprogram og et bildebehandlingsprogram selv stått for redigeringen av denne slektsboken. Dette mener vi må kunne være til inspirasjon for andre. Få opplysingene frem fra skrivebordsskuffene, ut fra harddiskene, og i stedet inn mellom to permer! På den måten når kunnskapen ut og bevares for ettertiden.

Det andre er bokens meget rikholdige bildeutvalg. Selv en ikke spesielt slektsinteressert person vil her kunne finne noe som vekker interesse. Ta for eksempel en titt på alle brudebildene, og se hvordan moten har skiftet fra tiår til tiår.
 

2007

Flotte publikasjoner prisbelønnet 

Bildet: Olaug Fostås (til venstre i første rekke) har i samarbeid med Høland Historielag, etterkommere av August Krogh og nabolagene utført et stort og verdifullt arbeid. (Foto: Kjell Karlsen)

Østfold historielags bokpriskomité har for 2007 delt ut lokalhistorieprisen til Olaug Fostås som i samarbeid med og etter initiativ fra Høland Historielag har utgitt boka «August Krogh Folkeminner». Likedan har komiteen utdelt slekthistorieprisen til  Inger Jorun Andreassen og Knut Egil Hamre for boka «Østgaard – en gård øst i grannelaget»

Begge bøkene er så vel i form som i innhold en fryd for den lokalhistorisk interesserte leser og vel egnet på nattbordet eller medbrakt i go'stolen.

I en årrekke samlet og skrev August Krogh ned folkeminner fra Høland og østfoldbygdene Marker, Trøgstad og Eidsberg. Hans omfattende nedtegnelser har dels i mer enn 75 år ligget i arkivene til Universitetet i Oslo, dels i det som var hans hjem. Høland Historielag har lenge ønsket å utgi folkeminnesamlingen, og Olaug Fostås har med ivrige medhjelpere og sikker hånd tilrettelagt stoffet, dvs. systematisert, gruppert og samordnet slik at det er lett for lesere å finne fram i boka som er på nær 250 sider.

I tillegg er det blitt plass til mange fine fotografier av mennesker, dyr, natur, gjenstander og et utmerket kart over Aurskog Høland med nabokommunene. Sannelig er en liten dialektordliste også lagt ved boka.

Apropos bilder, selvsagt inneholder boka også bilder av August Krogh, både som ung fanejunker og som bygdas populære forteller, etter hvert hvit i både hår og skjegg. Han fikk et langt og innholdsrik liv, født i 1850 og død i 1944, altså 94 år gammel. Boka starter som seg hør og bør med blikk inn i Kroghs verden.

August Krogh innsats for hjembygda og hans iherdige samling av folkeminner ble satt stor pris på, også mens Krogh levde, og han ble i 1930 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt virke.

« Østgaard – en gård øst i grannelaget» er også en ytterst fascinerende bok, ført i pennen av Inger Jorun Andreassen og Knut Egil Hamre. De lar oss få del i gårdens historie fra biskop Eysteins Jordrebok, ca 1390, og fram til Østgaard og dagens eier, odelsgutten Lars Garder, sønn av Kirsti Østgaard Garder og Carl-Martin Garder.

Østgaard – hvor ligger nå den gården? Jo, følger vi gamle riksvei 1 fra Halden mot Berg kirke og Svinesund er vi på rett vei, der vi reiser gjennom eldgammelt kulturlandskap. Etter et par skarpe svinger etter Odde bru, kan vi se den hvite og ruvende fasaden på en av bygdas storgårder – Østgaard.

« Østgaard – en gård øst i grannelaget» er som boka om August Krogh trykt i stort format på førsteklasses papir og rikt illustrert med fotografier og tegninger. Boka er utvilsomt av stor interesse og glede ikke bare for familien, men for alle med sans for historiens gang.


–Thorbjørn Koch

 

2006

Østfold historielags bokpriskomité har for 2006 delt ut lokalhistorieprisen til Svein Skahjem og slekthistorieprisen til Hans Christian Frydenlund.


Fredrikstadmarka – på sporet av historien
Forfatter Svein Skahjem
Forfatteren har fra før utgitt hele 25 bøker og hefter fra Fredrikstad-området. Boka omhandler Fredrikstad-marka nord for byen, og tar gjennom 7 kapitler for seg den spennende historien. Her har menneskene gjennom mange århundrer hatt tilhold og etterlatt seg spor. Det være seg muntlige tradisjoner fra folk, historiene om gravhauger, boplasser, gårder, møller, dammer og lignende. 

Gjennom tekst og bilder får leserne et oversiktlig syn om markas historie, som igjen inspirerer sterkt til å delta i naturens herligheter, for å finne menneskelige spor. Skahjem har hatt med seg Bjørn Frostad som fotograf. Hans bilder gjør at man føler seg hensatt til området. Bilder og tekst gjør boka lettlest og oversiktlig. Et praktverk på nesten 200 sider.

 For den som går tur i denne delen av Østfold vil boka være til stor nytte og glede. I dag foreligger også boka som  lydbok innlest av Jon Thoresen fra Onsøy. Både boka og lydboka kan bestilles/fås kjøpt ved henvendelse til Svein Skahjem, tlf 922 34 597. Les mer om boka!

Fra Elvesysle til Solve den gamles rike  
Forfatter Hans Christian Frydenlund
I forordets første avsnitt står det at slektsoversikten er utarbeidet fra 1995 – 2006 dvs. gjennom 11 år. At forfatteren tilegner boken til sine barn siden oversikten omhandler deres forfedre og mødre er flott og kan være til eksempel for mange. Innholdet har hovedliste, personregister, stedsregister, gårdsregister og kildeangivelser. Bokens layout bærer preg av programvaren som er benyttet, men nummerering med generasjoner fungerer greit. Flotte, om noe små bilder, er et stort pluss. Det kan være en konsentrasjonsjobb å lese seg gjennom en slik slektsbok med ufattelig mange personer fra så lang tid tilbake - det er mellom 2600 - 2800 personer boken omhandler. Alle linjer og forbindelser som bør huskes kunne vært avhjulpet med skjemaer. Men siden den ikke har dette, krever den mer av leseren. Om en følger bokens oppbygging kan man finne flere av slektens tilknytning til mange av stedene i stedsnavnregisteret, - litt fram og tilbake i ulike generasjoner. Boken inneholder over 900 stedsnavn. Kildebruken er også svært omfattende med vel 100 oppgitte kilder.

At personer fra så langt tilbake er med, gjør samtidig kildene interessante i denne sammenheng. Det er sjelden en bruker kildehenvisningene så aktivt som kanskje i denne boken, men det slår en at her kan en se og lære i tillegg til å lese. Bostedene og personenes inngåtte ekteskap med hverandre på de ulike stedene, viser klart hvilke veier som ble benyttet for de som reiste ut for å klare seg, eller for å se verden av ren eventyrlyst.

Forfatteren tar for seg sin egen familie med ønske om at hans arbeid vil bli husket, ikke bare i hans familie, men den vil sikkert være til nytte for andre i slekta, som han selv sier i boken. Da ikke bare i Østfold, men til de steder som også er nevnt i boken som Hedmark, Akershus, Dalsland, Bohuslän og Värmland. Boken viser at folk fra Østfold drar ut i alle himmelretninger, den gang som nå. Forfatteren har virkelig tilegnet seg mye kunnskap om sin slekt og alle stedene i denne flotte boken. Boken innholder 396 sider og fås kjøpt ved henvendelse til Hans Christian Frydenlund – tlf. 69 18 50 45 eller 948 18 321. Les mer om boka!

Bøker utgitt av Hobøl Historielag

Mordet på Saksebøl, av O. A. Øverland, revidert av Einar Lundeby, 1991
Et bruderov, av Ludv. Bærøe, revidert av Einar Lundeby, 1989
Morderen og straffeanstalten, av L. M. B Aubert, revidert av Einar Lundeby, 2002
Prosten, Karl den 12. og Hobøl, av Lars Rasch, redigert av Einar Lundeby, Lars Aslak Egeberg og Asbjørn Hjorthaug, 2000
Mor Smalop, av Annie Trommelberg, 1996
Middelalderbrev, av Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby, 2005

 

    

 

Innhold og grafisk utforming er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk.
Østfold Historielag, stiftet 25.04.1926, org. nr. 971 249 730, registrert i Enhetsregisteret 20.02.1995 – Østfold Historielag har intet ansvar for innholdet i eksterne lenker
Webredaktør: Thorbjørn Koch