| Publikasjoner
Bøker for både mage
og hode prisbelønnet
Kavaleristen
Snarmoen
- resandebyn där vägar möts
Festningsverk i Østfold
Boka om slaget ved Prestebakke
Om
husmannsplasser og mer til
Østfold
historielags bokpriser
Jubileumsbok
til evig glede
RUNAR - Østfolds
Historielags slektshistoriske tidsskrift
WIWAR – Østfolds
Historielags lokalhistoriske tidsskrift
Østfoldarv
- årbok for museer og historielag i Østfold
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag
Her er det lokalhistoriske perler å
hente!
Nye og nyttige bøker
Østfold Historielags bokpriser
Bøker utgitt av Hobøl
Historielag
Kavaleristen:
«...Kjærlighed er gåen ud af mine tanker ...»
Det er en
fascinerende bok, Kavaleristen, fylt av drama som utspiller seg både
på det fysiske og det psykiske plan. En historie som ikke ville blitt
fortalt mellom to permer om ikke Ane-Charlotte Five Aarset for noen år
siden hadde fått i hende noen gamle brev og ut fra dem nøstet opp en
bemerkelsesverdig kjærlighetshistorie. Mellom hennes oldemor og
ektemannen som knapt hadde vært i ekteseng før han bokstavelig talt
stakk av til Amerika. Hun var 18 år, han seks år eldre og de så
hverandre aldri mer.
Men la oss begynne som seg hør og bør med begynnelsen. De giftet seg i Rødenes
kirke en tidlig vårdag i 1884. Hun var blussende ung, kjærlig og
arbeidsom, han var «mer ustyrlig av seg» og endte noen dager etter
bryllupet opp i slagsmål. Det må ha vært såpass til knyttnevebruk med
påfølgende akutt fare for arrestasjon at noen av hans venner skranglet
sammen såpass med skillinger at det rakk til en enveistur med en av
amerikabåtene.
Han steg i land i New York 13. mai, drøye tre uker etter at de framfor
presten og kirkelyden hadde lovet å holde sammen til døden skilte dem
ad. Hun skulle komme etter, så snart han hadde tjent nok til å sende
henne reisepenger. Men Bernt August Eriksen Revhaug endte mer eller mindre
på fylla, og hjemme i Smaalenene ventet Ane Christine Olsdatter
Fokkenberg forgjeves på pengene. Anna som hun het til daglig fikk ikke en
gang ett eneste brev, så det var flere med henne som undret om August var
død eller hadde funnet seg en annen ...
Men etter en menneskealder og vel så det kom det til slutt et brev til
Anna fra August. I slutten av februar 1932, skriver han til henne:
«Dear Frue.
Det er nu omtrent 47 år siden we parted in Christiania min samvittighed
har ikke været rolig, jeg har til at bede dig, om du vill forgive mig,
for my drunken carreir, I was drinking brandevine og det war the reason
for jeg ikke fik penger nok til at sende for dig ...»
I brevene som
senere fulgte, forteller August, at han forgjeves hadde forsøkt å forsøkt
å spore opp hennes adresse. Han haddeskiftet navn til Bent Rowe, han
hadde vervet seg i US Army og deltatt i til sammen fire kriger - fra
kamper med indianere til 1. verdenskrig. Men noen annen hadde han ikke
funnet …
Da amerikafareren lot høre fra seg hadde Anna forlengst blitt innvilget
skilsmisse, giftet seg på nytt og blitt enke. Men Anna glemte ikke sin
August, og han fikk henne åpenbart heller aldri ut av tankene. De vekslet
en del brev, men et gjensyn eller gjenforening ble det ikke; han skriver
«...Kjærlighed er gåen ud af mine tanker ...». Anna dør 6. januar
1941 i Oslo - 75 år gammel, August dør 5. oktober samme år i Seattle -
82 år gammel.
Ane-Charlotte Five Aarset har nedlagt et imponerende arbeid med denne
boka, den byr på engasjerende lesning, den vel dokumentert og rikt
illustrert. Boka kan kjøpes i bokhandel eller via www.kolofon.com. Den
utkom i 2007, men er tidløs i sitt innhold. Anbefales!
–
Thorbjørn Koch
Kavaleristen
Ane-Charlotte Five Aarset
ISBN 978-82-300-0341-1
Kolofon Forlag AS
Kr. 250,-
Snarsmoen – resandebyn där
vägar möts
Bokas redaktør er Bodil Andersson og
medforfattere er Bo Hazell, Lars-Erik Hammar og Kristina Lindholm. Hazell
har tidligere utgitt en bok om emnet: Resandefolket - från tattare till
traveller, mens Hammar var tidligere prosjektleder for ØkomuseumGrenseland og ansvarlig for arbeidet med å undersøke Snarsmons
historie, og
Lindholm var ansvarlig for de arkeologiske utgravningene. Bodil Andersson
er kulturhistoriker og arbeider med et dokumentasjonsprosjekt om
romanifolket i grenseregionen Østfold-Dalsland-Bohuslän for Halden
historiske Samlinger. Boka er utgitt på Bohusläns museums förlag.
Lars-Erik Hammar har skrevet forordet, Bo
Hazell om "Resandesamhällen vanliga i Europa. Snarsmon som et
interessant exempel", Kristina Lindholm om "Arkeologiska
utgrävningar på Snarsmon" og "Projekthistoria. Snarsmon
2003-2008". Bodil Andersson er ansvarlig for flere artikler: "Möte
med Snarsmon", Kulturmöte i skolan", "En resandekultur att
bevara" og "Från Snarsmon till storstan - resande i dag".
Bodil Andersson hadde gjennom flere
måneder en samtalegruppe med en gruppe reisende fra Resande Romers
Riksförening som fortalte om sin historie og familienes tilknytning til
Snarsmon. Av forståelige grunner er personene i boka anonymisert - det er
fortsatt i dag vanskelig å være fra en minoritetsgruppe både i Norge og
Sverige selv om de reisende har vært her i 500 år! Det sterkt å lese de
reisendes historie og deres møte med Snarsmon. Her er det mange følelser
som settes i svingninger.,
Det unike med Snarsmon-prosjektet er den
prosess som de ansvarlige klarte å få fram. Ikke minst skyldes dette
Lars-Erik Hammars store interesse for stedet og utviklede diplomatiske
evner. For det er ikke uten grunn at majoritetsbefolkningen blir møtt en
viss mistro blant de reisende, og når man att på til representerer et
museum.
Med Kristina Lindholm som leder for
selve utgravningene, kunne ikke dette prosjektet kommet bedre ut. For det
første er dette den første arkeologiske undersøkelsen av en
reisendeboplass i Norden - kanskje i verden. For det andre var det en stor
gruppe reisende som deltok i feltarbeidet med de arkeologiske
utgravningene og i tolkningen av det som ble funnet. Her i dette
samarbeidet kunne alle, lek og lærd, lære av hverandre.
Boka er på 191 sider, har stive permer og har en delikat utforming. Den
har engelsk sammendrag.
Snarsmoen – resandebyn där
vägar möts
Bohusläns museums förlag 2008.
ISSN 1402-7453. ISBN 978-91-7686-203-2
Pris: kr. 150,00 + forsendelse
Bestilling:
Svein Norheim
Festningsstredet 4
1767 Halden
E-post: sveinor@halden.net
Festningsverk i Østfold – i
tiden før 1814
Fortidsminneforeningen Østfold avdeling
har vært så heldig å få Kjeld Magnussen til å skrive et pedagogisk
hefte om Østfolds festningshistorie inntil 1814.
Østfold har gjennom århundrer vært
innfallsporten for angrepsstyrker fra "arvefienden" Sverige, og
dette har satt sitt preg på både landskap og folk. Det er ikke alltid
lett å forstå systemene i disse små og store festningsverkene. 
Vi så derfor et behov for en oversikt
både over utviklingen og over hvordan disse festningsverkene faktisk
fungerte. Kjeld Magnussen, arkitekt og antikvar gjennom et langt liv har
gjennomillustrert heftet med flotte strektegninger der vi bl.a. kan se de
ulike festningsverk i perspektiv. Det åpenbarer seg da en helt annen
innsikt for oss.
Heftet er trykket på godt papir og er på 24 sider.
Festningsverk i Østfold -
i tiden før 1814 Forfatter og illustratør: Kjeld Magnussen
Fortidsminneforeningen Østfold avdeling 2008.
ISBN978-82-997793-0-2
Pris: kr. 50,00 + forsendelse
Bestilling:
Fortidsminneforeningen Østfold avdeling
v/Svein Norheim
Festningsstredet 4
1767 Halden
E-post: sveinor@halden.net
Tegningene viser (øverst)
Sponviken skanse demolert 1716 og Basmo festning påbegynt 1683, demolert
1744 og fredet 1985.
Om
husmannsplasser og mer til
Det er frodige tider innen den
lokalhistoriske litteraturen, og det siste tilskudd er «Husmannsplasser i
Spydeberg herred» forfattet og utgitt på eget forlag av Kjell D. Karlsen
som også er kjent av mange innen Østfold Historielag som redaktør av
lagets meldingsblad.
Fordelt på 90 sider har forfatteren
fått plass til svært mye interessant - og ikke bare om husmannsplassene
i Spydeberg, men også om liv og lagnad på den tida. I tillegg til
oppføring av husmannsplassene, alfabetisert både etter navnet og etter
hovedbølet, kan du lese om husmennenes stort sett kummerlige kår og
boliger, der «savn og sult ofte var gjester».
Det var først og fremst arbeidsplikten
som var husmannens tyngste bør. Husmannen og kanskje én eller flere av
sønnene, forpliktet seg til « saavel Sommer som Vinter i Egen Person
straks efter tilsigelse at forrette hvad som helst og hvorsom helst
arbeide som de bliver anvist... ». Det forekom også at husmannen måtte
forplikte ektefellen til å arbeide for bonden. Til gjengjeld for
arbeidsplikten fikk husmannen i det minste tak over hodet, en åkerlapp å
dyrke og «kvist og stubb til brenne ».
Kjell D. Karlsen har med genuin historisk
interesse og smittende formidlerglede tatt med overraskende mye som gir
gode leseopplevelser og som ypperlig supplerer annen litteratur om
husmannsvesenet. Han har med nærmest journalistens teft og nese vist klar
forståelse for at en tabellarisk oversikt over fordums husmannsplasser
trenger følge av det umiddelbart leseverdige. Også arrangert slik at
leseren kan lese litt her og litt der, alt etter lyst og tid - og den som
ser etter noe spesielt kan slå opp i et prima register, en omfangsrik
liste med forklaring på ord, utrykk, mål og vekt. Gamle lover og
forordninger er det også blitt plass til.
Anbefales!
–Thorbjørn Koch
«Husmannsplasser i Spydeberg herred»
Kjell D. Karlsen
Eget forlag
90 sider
kr 100,-
Bestilling:
Kjell D. Karlsen, Postboks 71, 1804 Spydeberg
tlf 69 83 74 45, 930 81 466
E-post: kjdkarls@online.no
Boka
om slaget ved Prestebakke
Det er stunder en ikke har den minste
lyst til å gjøre annet enn å lese, sånn som det hendte meg forleden.
Noen dager før hadde driftige og flinke kvinner og menn
iscenesatt 200 års markeringen av trefningen ved Prestebakke kirke i juni
1808 – om ikke med kuler, så med krutt og tablåer, fargerike uniformer
og vaiende flagg og mest mulig tidsriktig. Så dukker boka om hendelsen
opp med tittelen Slaget ved Prestebakke og med en undertittel som
fastslår at det skjedde 10. Juni 1808. Og hvilken bok det er blitt!
I stort format med en hærskare, til dels praktfulle illustrasjoner i form
av tegninger og fotografier og en fengslende, høyst faktamettet tekst
forfattet av Helge Warberg. Fordelt på ti kapitler fører forfatteren oss
– ikke bare tilbake i tiden, men inn i tiden som var, og han
gjør det systematisk og velskrevet. Alt fra starten, der samfunnets
oppbygging og sosiale struktur settes under lupen, til det avsluttende
kapittel om krigsfangene.
Litt har de fleste fått med seg om det som hendte i 1808, men for de
fleste av oss er det en nokså fragmentarisk viten - og i historiebøkene
er slaget ved Prestebakke gjort unna med et par, tre linjer. Så var det
kan hende en episode blant så mange episoder i en meget turbulent tid,
men med Slaget ved Prestebakke får alle og enhver interessert en
ypperlig anledning til å skaffe seg detaljert viten. Den vil i tillegg gi
en langt bedre forståelse av livet på den tid og hvilke prøvelser
befolkningen måtte utstå.
Krig avler ikke bare død, lidelser og nød, men også hat og fiendeskap.
Slaget ved Prestebakke forårsaket ganske riktig død, lidelser og nød,
men den alminnelige svenske og norske soldaten hatet ikke hverandre, de
var ulykkelige brikker i det maktspill som landenes konger utkjempet seg i
mellom. Hør bare hva svenske soldater skrev på korset de reiste til den
norske soldat, Sven Åsmundsen Spjelgårsviken, som falt nær Prestebakke
i 1808:
"En Man af Norges
tapra här
har uti Striden
nedlagt Glafwen
Han utaf Svenskar
skuten är
Och utaf Svenskarne
begrafven.
Boka anbefales på det varmeste og man behøver ikke være spesielt
historisk interessert, for å ha et stort leseutbytte. Det holder lenge
med en porsjon interesse, så kommer resten av seg selv.
- Thorbjørn Koch
Slaget ved Prestebakke
Helge Warberg
Grafisk design pg produksjon: Frognes Media
Trykk: Lobo Media
120 sider
ISBN 978-82-994101-2-0
Eget forlag
Kr. 300,-
Boka kan bestilles/kjøpes i nærmeste bokhandel, fra Forsvarsmuseet,
Fredrikstad Museum eller direkte fra forfatteren Helge Warberg via
epostadressen hgwarberg@hotmail.com
Bok
for leseglade lokalhistorie-interesserte
Den som er lokalhistorisk interessert og samtidig
glad i bøker bør merke seg boka «Toppen av alt var jula!
Juletradisjoner i sør-øst» som nettopp er kommet ut.
Forfatteren er Ivar Bjørndal, Halden, som før
har gledet mange med bøkene «Fra vannkraft til datakraft. Trekk av
Haldens historie i 130 år (1998)», biografien om Magnus B. Landstads liv
og virke i Halden (2002) og bokverket om «Videregående opplæring i 800
år - med hovedvekt på tiden etter 1950» (2005).
I den siste boka forteller Bjørndal om
juleskikker og -feiring både før og nå, og henter eksempler ikke bare
fra haldendistriktet, men fra store deler av Østfold. Med andre ord: her
er ei bok som favner bredt og som dessuten er rikt illustrert. Les
mer
Våre
røtter - håndbok i slektsgransking
Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg.
Cappelen, 2007, 3. utg., 240 s., ill.
Denne håndboka, som nå foreligger i 3. utgave,
viser hvordan nybegynnere skal komme i gang med slektsgranskning og
hvordan den som har begynt skal komme videre. Den inneholder bl.a. stoff
om dataprogrammer og bruk av internett, arkiver, biblioteker, kilder. Har
ordliste, liste over adresser og webadresser, litteraturliste og
stikkordregister.
I utgaven er det blant annet lagt stor vekt
på slektsgransking på internett og om relevante dataprogrammer til hjelp
i arbeidet. Kildekritikk og hvordan lete fram og anvende aktuelle kilder
er viet stor plass, samtidig som det gis relevant historisk bakgrunnsstoff
om de ulike kildene som finnes, deriblant kommunale arkiver som først nå
er tilgjengelig for slektsgranskere. Boka viser også gode skrifteksempler
fra kirkebøker, folketellinger og andre relevante skrifter, samtidig som
den gir en kort innføring i tolkning av gotisk skrift. Nils Johan Stoa og
Per-Øivind Sandberg er ledere for henholdsvis Statsarkivet i Kongsberg og
Statsarkivet på Hamar. De har førstehånds kjennskap til arkivkildene og
slektsgranskernes ønsker og behov. Les
mer
Bli
kjent med Fredrikke
Kjenner du Fredrikke? Ikke det
- da er det på tide å utvide bekjentskapskretsen en smule. Fredrikke er
ikke som andre damer, og trass i relativ ung alder er hun mest opptatt av
det som hendte før. Vel er hun ung, men moden og velskapt, for å si det
som det er. Hun ble unnfanget i 1998 og runder med andre ord 10 år i år.
Nå har det seg slik at
Fredrikke fremstår mellom
to permer eller rettere sagt ett omslag. Det er altså et tidsskrift vi
koketter en smule om. Fra første til siste side inneholder det
lokalhistoriske bilder og artikler med fokus på Fredrikstad, medregnet
det vi kjenner som Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Side etter side
med massevis av interessant stoff tiltalende
formgitt i hendig A5-format.
Fredrikke utkommer to ganger årlig med
tidsskriftets grunnlegger Svein Skahjem som redaktør og alle kan abonnere.
Runar er Østfold Historielags
tidsskrift for slektshistorie. Bladet har siden 1981 bidratt til
å spre kunnskap om slekts- og familieforhold i fylket, publisert
ulike metodeartikler om kildebruk og ulike emner innen
slektsgranskningen, tipset om bøker og etter hvert også om nettsteder på
Internett samt mye, mye mer.
For å lage et godt og variert blad, som dekker hele fylket,
er redaksjonen avhengig av å få inn bidrag, tips og synspunkter.
Alt av slektsforskningsrelatert materiale med tilknytning til Østfold,
stort eller smått, er aktuelt for oss å ta inn i bladet. Nøl
ikke med å ta kontakt! Vi er også mer enn gjerne behjelpelig med
redigering og korrekturlesning dersom dette skulle være aktuelt.
Innholdsregister for Runar.
WiwaR er Østfold Historielags
tidsskrift for lokalhistorie og kom ut første
gang i 1972. Siden den gang har det kommet ut med 2 nummer
hvert år, og frem til 2006 har det blitt gitt ut 62
nummer. Sidetallet varierte litt i begynnelsen, men har i
de senere årene stort sett holdt seg på 48 sider.
Innholdet er nesten bare historisk stoff fra Østfold, og
de aller fleste bidragsyterne har en eller annen
tilknytning til fylket.
Redaksjonskomiteen for
det nye tidsskriftet, WiwaR, som det ble hetende, besto av
Erling Johansen, Vidar Parmer, Johannes Sivesind og Arne
Kr. Sollid (formann). Redaktør var Truls Nygård.
Hvorfor dette merkelige navnet WiwaR? I 1627 ble det
funnet en runesten i rødlig granitt i kirkegårdsmuren i
Tune. Innskriften er klassisk urnordisk og viser et
stavrim som er ristet på begge sider av steinens
bredsider. Tunestenen er datert til ca 300-tallet e.Kr. og
er muligens vårt eldste norske dokument om gravritus og
arv. Forfatteren: Han het WIWAR!
Innholdsregister for
WiwaRØstfoldarv
- årbok for museer og historielag i Østfold
Østfold Historielag ga også ut noen småskrifter
allerede i 1933. Økonomien var på den tid dårlig for
historielaget og det ble ikke noe mer før i 1946. Da ble
det startet en tidsskriftserie under navnet Østfoldarv.
Den ble gitt ut som årbok for museer og historielag i
Østfold noe sporadisk fram til 1963 med et varierende
sideantall. Østfoldarv innholdt mange, særs gode
og ofte illustrerte artikler.
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag
har utkommet i mange år med flere årlige
utgivelser. En oversikt over utgivelser og innholdet kan
du lese her.
|
|
Her er det lokalhistoriske perler å
hente!
Østfold Historielag ønsker å registrere, informere om og omsette det som er utgitt
av lokalhistoriske tidsskrifter, hefter og bøker. Vi ber våre medlemmer gi beskjed om
publikasjoner laget bør kjenne til og varsle om nye lokalhistoriske bøker.
Her følger en alfabetisk oversikt over publikasjoner som Østfold
Historielag har tilgjengelig for salg:
Beskrivelse over Det Smaalensche Amt, Fleicher, B., 1985
En skjørgårdsbygd på 1700 tallet, Madsen, A.,
Forsøk til bidrag for det topografiske selskabs samlinge, Bassøe,
H., 1977
Fra Adel til Odel, Nordby, P., 1957
Funn og Forskning, flere forfattere, 1969
Husker bare hvad som hændte, flere forfattere, 2001
I kamp mot sott og skade, Besche, Deorg de, 1968
Sarpsborg jordegods i middelalderen, Aas, I., 1936
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag- Bind I
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag-Bind II
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag-Bind III
Topografisk beskrivelse af Edsberg Præstegjeld, Wilse, J. N., 1963
Utvandrerere fra Østfold 1867-1901, Flere registratorer, 1988
Østfold gær-ille algebra, Sandem, A.,
Østfoldarv 1948 -1950, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1951- 1953, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1954-1955, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1958-1960, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1961-1962, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1963-1965, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1966-1969, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv 1988, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv IV 1956-1957, Fylkeskonservatoren
Østfoldarv IX, Fylkeskonservatoren
Årgang 1950, 1951, 1952 og 1953, flere forfattere
Årgang 1947, 1948, 1949, flere forfattere
I 1947 kom første utgave av
Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, som i 1972 ble avløst av Wivar. Østfold
Historielag har foreløpig oppsporet heftene nevnt under.
Vi antar at det finnes flere hefter, og vil sette pris en henvendelse til
Gunnar Halstvedt (halstved@online.no)
Måned År Årgang Hefte nr.
November 1948 2 årgang 3
Desember 1948 2 årgang 4
Juni 1949 3 årgang 1
Oktober 1949 3 årgang 2
Desember 1949 3 årgang 3
Juni 1950 4 årgang 1
August 1950 4 årgang 2
November 1950 4 årgang 3
Desember 1950 4 årgang 4
1951 5 årgang 2
1951 5 årgang 3
1951 5 årgang 4
Juni 1952 6 årgang 1
August 1952 6 årgang 2
November 1952 6 årgang 3
Desember 1952 6 årgang 4
Mars 1953 7 årgang 1
August 1953 7 årgang 2
September 1953 7 årgang 3
Desember 1953 7 årgang 4
Juni 1955 8 årgang 1
April 1956 9 årgang 1
April 1959 12 årgang 1
April 1960 13 årgang 1
Desember 1962 14 årgang 1
Mars 1963 15 årgang 1
September 1964 16 årgang 1
Interesserte kan kontakte Østfold Historielags kontor (tlf 69 32
07 60) som er åpent mandager fra kl. 11.00 til kl. 16.00
Nye og nyttige
bøker:
Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge, Riksantikvarens
skriftserie 28,
Johannessen, K, ISBN:978-82-15-00202-6. En strålende lærebok.
---
Østfold
Historielags bokpriser
Østfold Historielag ønsker å stimulere
lokallag og enkeltpersoner til å utgi bøker med hovedvekt på lokalhistorie
og kildeangivelser. Bokprisen er ikke ment å være betaling, men en
oppmuntring og påskjønnelse for det arbeidet som er nedlagt. Det deles ut to
priser hvert år.
a. En pris med hovedvekt på lokalhistorie
fra Østfold.
b. En pris med hovedvekt på slektsgranskning og andre kildeutgivelser fra
Østfold.
Hver pris er på kr. 2500,- samt et diplom.
Bøker som skal vurderes, må være utgitt i kalenderåret. Fylkesstyret
oppnevner en komité på 3-5 medlemmer som legger fram en innstilling for
styret som gjør endelig vedtak. Prisen deles ut på fylkesårsmøtet, og
prisvinnerne oppfordres til å gi en bok til fylkeskontorets arkiv.
- Vedtatt i
fylkesstyremøte 8. desember 2009.
2009
Bøker for både mage og hode
prisbelønnet
Tradisjonen tro ble det på Østfold
Historielags årsmøte i Rømskog 6. mars 2010, delt ut bokpriser. Denne gang
gikk prisen i kategori A til boka Østfold året rundt
– mat, minner og merkedager forfattet av Linda G. Jarleskog og Nina L. Bøckmann
med god hjelp av kokk Angela Vasgård, fotograf Per Andersen og
designer Gisle Nygren. Prisen i kategori B gikk til Spigersmeden og bonden
Knud Peter Christophersen, hans forfedre og 656 etterkommere av Tove Bexrud.
Prisene deles ut etter innstilling fra
lagets bokkomite som har levert en enstemmig innstilling.
Om den første boka heter det i begrunnelsen
at «På 244 sider – solid innbundet i A-4 format og med gjennomført bruk av
fargetrykk er dette en praktfull bok til glede for mennesker i alle aldre.
I tillegg til mat tar den for seg hverdagstradisjoner i gammel og ny tid, de
norske merkedagene fra gamle dager, krigsårene i Østfold med krisemat som
ble benyttet, hverdagsbakst i gamle dager og livet på bygda.
Boken tar også for seg familiebegivenheter gjennom tidene som fødsel, dåp,
konfirmasjon, bryllup og død. Innimellom er boken krydret med små historier
fra hverdag og fest.
I kapitelet Østfold året rundt blir vi med på alle fest og merkedager
gjennom året som for eksempel morsdag, vårjevndøgn, at vi er et fylke med to
bunader – og nymotens feiring som Halloween.
Dette er en bok som bør være i alle hjem og som i tillegg til oppskrifter og
omtale av mat og matvaner også er et oppslagsverk - nærmest en primstav -
med hensyn til gamle og nye merkedager.
Om Spigersmeden ... fremholdes det at
Boken er på 344 sider i A4-format, solid bundet, og med fargetrykk tvers
igjennom. I tillegg er boken forsynt med grafiske tabeller, navneregister
både på for- og etternavn samt en kildefortegnelse.
Folk flyttet på seg også før i tiden! I fremstillingen tar Tove Bexrud
utgangspunkt i spikersmeden og bonden Knud Peter Christophersen (1811-1903)
som var født på Kongsberg i Buskerud. Han var gift to ganger, først med
Ingeborg Kristine Iversdatter og deretter med Karen Iversdatter. Disse var
søstre og kom fra Solum i Telemark. Etter hvert slo familien seg ned på
Fossum i Gjerpen. Av i alt seks barn var det fire som levde opp: Christopher
Knudsen ble lensmann i Stokke i Vestfold, Niels Peter Knudsen ble lensmann i
Tune, Carl Knudsen ble fogdefullmektig og herredskasserer i Berg, mens Johan
Knudsen ble lensmann i Idd. Med de tre siste kom familien til Østfold. Selv
kommer Tove Bexrud fra Sarpsborg, men bor i dag på Nøtterøy. Ingen lever i
et vakuum uten både å gi og motta impulser fra andre. Det er viktig å bevare
kunnskap om slektsforbindelser mellom Østfold og andre steder i verden, både
innenlands og utenlands.
I sin vurdering har bokpriskomiteen ellers særlig festet seg ved to ting:
For det første har Tove Bexrud ved hjelp av et slektsprogram, et
tekstbehandlingsprogram og et bildebehandlingsprogram selv stått for
redigeringen av denne slektsboken. Dette mener vi må kunne være til
inspirasjon for andre. Få opplysingene frem fra skrivebordsskuffene, ut fra
harddiskene, og i stedet inn mellom to permer! På den måten når kunnskapen
ut og bevares for ettertiden.
Det andre er bokens meget rikholdige bildeutvalg. Selv en ikke spesielt
slektsinteressert person vil her kunne finne noe som vekker interesse. Ta
for eksempel en titt på alle brudebildene, og se hvordan moten har skiftet
fra tiår til tiår.
2007
Flotte publikasjoner
prisbelønnet

Bildet: Olaug Fostås (til venstre i
første rekke) har i samarbeid med Høland Historielag, etterkommere av
August Krogh og nabolagene utført et stort og verdifullt arbeid. (Foto:
Kjell Karlsen)
Østfold historielags bokpriskomité har for 2007
delt ut lokalhistorieprisen til Olaug Fostås som i samarbeid med og etter
initiativ fra Høland Historielag har utgitt boka «August Krogh
Folkeminner». Likedan har komiteen utdelt slekthistorieprisen til
Inger Jorun Andreassen og Knut Egil Hamre for boka «Østgaard – en
gård øst i grannelaget»
 
Begge bøkene er så vel i form som i
innhold en fryd for den lokalhistorisk interesserte leser og vel egnet på
nattbordet eller medbrakt i go'stolen.
I en årrekke samlet og skrev August Krogh ned
folkeminner fra Høland og østfoldbygdene Marker, Trøgstad og Eidsberg.
Hans omfattende nedtegnelser har dels i mer enn 75 år ligget i arkivene
til Universitetet i Oslo, dels i det som var hans hjem. Høland
Historielag har lenge ønsket å utgi folkeminnesamlingen, og Olaug
Fostås har med ivrige medhjelpere og sikker hånd tilrettelagt stoffet,
dvs. systematisert, gruppert og samordnet slik at det er lett for lesere
å finne fram i boka som er på nær 250 sider.
I tillegg er det blitt plass til mange fine
fotografier av mennesker, dyr, natur, gjenstander og et utmerket kart over
Aurskog Høland med nabokommunene. Sannelig er en liten dialektordliste
også lagt ved boka.
Apropos bilder, selvsagt inneholder boka også
bilder av August Krogh, både som ung fanejunker og som bygdas populære
forteller, etter hvert hvit i både hår og skjegg. Han fikk et langt og
innholdsrik liv, født i 1850 og død i 1944, altså 94 år gammel. Boka
starter som seg hør og bør med blikk inn i Kroghs verden.
August Krogh innsats for hjembygda og hans
iherdige samling av folkeminner ble satt stor pris på, også mens Krogh
levde, og han ble i 1930 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt
virke.
« Østgaard – en gård øst i grannelaget» er
også en ytterst fascinerende bok, ført i pennen av Inger Jorun
Andreassen og Knut Egil Hamre. De lar oss få del i gårdens historie fra
biskop Eysteins Jordrebok, ca 1390, og fram til Østgaard og dagens eier,
odelsgutten Lars Garder, sønn av Kirsti Østgaard Garder og Carl-Martin
Garder.
Østgaard – hvor ligger nå den gården? Jo,
følger vi gamle riksvei 1 fra Halden mot Berg kirke og Svinesund er vi
på rett vei, der vi reiser gjennom eldgammelt kulturlandskap. Etter et
par skarpe svinger etter Odde bru, kan vi se den hvite og ruvende fasaden
på en av bygdas storgårder – Østgaard.
« Østgaard – en gård øst i grannelaget» er
som boka om August Krogh trykt i stort format på førsteklasses papir og
rikt illustrert med fotografier og tegninger. Boka er utvilsomt av stor
interesse og glede ikke bare for familien, men for alle med sans for
historiens gang.
–Thorbjørn Koch
2006
Østfold historielags bokpriskomité har for 2006 delt ut
lokalhistorieprisen til Svein Skahjem og slekthistorieprisen til Hans
Christian Frydenlund.
Fredrikstadmarka – på sporet av historien
Forfatter Svein Skahjem
Forfatteren har fra før utgitt hele 25 bøker og hefter fra Fredrikstad-området.
Boka omhandler Fredrikstad-marka nord for byen, og tar gjennom 7 kapitler
for seg den spennende historien. Her har menneskene gjennom mange
århundrer hatt tilhold og etterlatt seg spor. Det være seg muntlige
tradisjoner fra folk, historiene om gravhauger, boplasser, gårder,
møller, dammer og lignende.
Gjennom tekst og bilder får leserne et oversiktlig syn om markas
historie, som igjen inspirerer sterkt til å delta i naturens herligheter,
for å finne menneskelige spor. Skahjem har hatt med seg Bjørn Frostad
som fotograf. Hans bilder gjør at man føler seg hensatt til området.
Bilder og tekst gjør boka lettlest og oversiktlig. Et praktverk på
nesten 200 sider.
For den som går tur i denne delen av Østfold vil boka være til
stor nytte og glede. I dag foreligger også boka som lydbok innlest
av Jon Thoresen fra Onsøy. Både boka og lydboka kan bestilles/fås
kjøpt ved henvendelse til Svein Skahjem, tlf
922 34 597. Les
mer om boka!
Fra Elvesysle til Solve den gamles rike
Forfatter Hans Christian Frydenlund
I forordets første avsnitt står det at slektsoversikten er utarbeidet
fra 1995 – 2006 dvs. gjennom 11 år. At forfatteren tilegner boken til
sine barn siden oversikten omhandler deres forfedre og mødre er flott og
kan være til eksempel for mange. Innholdet har hovedliste,
personregister, stedsregister, gårdsregister og kildeangivelser. Bokens
layout bærer preg av programvaren som er benyttet, men nummerering med
generasjoner fungerer greit. Flotte, om noe små bilder, er et stort
pluss. Det kan være en konsentrasjonsjobb å lese seg gjennom en slik
slektsbok med ufattelig mange personer fra så lang tid tilbake - det er
mellom 2600 - 2800 personer boken omhandler. Alle linjer og forbindelser
som bør huskes kunne vært avhjulpet med skjemaer. Men siden den ikke har
dette, krever den mer av leseren. Om en følger bokens oppbygging kan man
finne flere av slektens tilknytning til mange av stedene i
stedsnavnregisteret, - litt fram og tilbake i ulike generasjoner. Boken
inneholder over 900 stedsnavn. Kildebruken er også svært omfattende med
vel 100 oppgitte kilder.
At personer fra så langt tilbake er med, gjør samtidig kildene
interessante i denne sammenheng. Det er sjelden en bruker
kildehenvisningene så aktivt som kanskje i denne boken, men det slår en
at her kan en se og lære i tillegg til å lese. Bostedene og personenes
inngåtte ekteskap med hverandre på de ulike stedene, viser klart hvilke
veier som ble benyttet for de som reiste ut for å klare seg, eller for å
se verden av ren eventyrlyst.
Forfatteren tar for seg sin egen familie med ønske om at hans arbeid
vil bli husket, ikke bare i hans familie, men den vil sikkert være til
nytte for andre i slekta, som han selv sier i boken. Da ikke bare i
Østfold, men til de steder som også er nevnt i boken som Hedmark,
Akershus, Dalsland, Bohuslän og Värmland. Boken viser at folk fra
Østfold drar ut i alle himmelretninger, den gang som nå. Forfatteren har
virkelig tilegnet seg mye kunnskap om sin slekt og alle stedene i denne
flotte boken. Boken innholder 396 sider og fås kjøpt ved henvendelse til
Hans Christian Frydenlund – tlf. 69 18 50 45 eller 948 18 321. Les
mer om boka!
Bøker
utgitt av Hobøl Historielag
Mordet
på Saksebøl, av O. A. Øverland, revidert av Einar Lundeby, 1991
Et bruderov, av Ludv. Bærøe,
revidert av Einar Lundeby, 1989
Morderen og straffeanstalten, av
L. M. B Aubert, revidert av Einar Lundeby, 2002
Prosten, Karl den 12. og Hobøl, av
Lars Rasch, redigert av Einar Lundeby, Lars Aslak Egeberg og Asbjørn
Hjorthaug, 2000
Mor Smalop, av
Annie Trommelberg, 1996
Middelalderbrev, av
Asbjørn Hjorthaug og Einar Lundeby, 2005
|