Bohuslän og 1658 …

Når Halden historiske Samlinger (HhS) har ønsket å lage en utstilling om Bohuslän og 1658, er det med utgangspunkt i respekten for en historie og et resultat som siden har satt sine spor i vår lille del av verden. I dag er våre to land og våre to regioner, Østfold og Bohuslän, i stadig fredelig kontakt med hverandre gjennom samarbeid på mange ulike plan – Interreg-prosjekter, grensekomite, grensehandel, feriereiser, familie og venner – slik som grenseområdet på mange måter alltid har forholdt seg til hverandre!

Roskildefreden i 1658 er kanskje den freden i Norden som har resultert i de største grenseendringene. En revolusjon. De eldgamle, danske land Skåne, Blekinge og Halland ble svensk, og det nesten like gamle norske landskapet Bohuslän gikk samme vei. Til og med Trondheims len med Romsdal ble svensk for en par års tid, men kom tilbake til «gamle landet» ved freden i 1660. Mens de andre landskapene – og de tidligere avståtte norske områdene Härjedalen og Jämtland – forble svensk for all tid.

Gjennombilder og tekst settes fokus på ulike sider ved denne dramatiske historien – en historie som i vesentlig grad berørte Halden:

• Hva var bakgrunnsteppet i Norden?
• Hvorfor ble det krig i 1658 og på hvilken måte foregikk den?
• Fredsforhandlingene i Roskilde – hva skjedde egentlig?
• 1658 trer Halden inn i krigshistorien for alvor – hvorfor og hvordan?
• Hva med Halden etter 1658?
• Og hva med Bohuslän? Hva var dette for gammelt norsk landskap? Hvilke virkninger fikk Roskildefreden i Bohuslän og i Halden? Hva skjedde med den norske befolkningen i Bohuslän etter 1658?
• Identitet – svensk eller norsk? Betydde det noe for befolkningen med maktskifte i tidligere tider? Følte man seg som norsk eller bohuslänning, som haldenser eller kungälvbo? Hva med forsvenskningen?
• Ett resultat av freden i Roskilde – det ble ny grense mot Enningdalen og Halden. Og hvorfor ble grensen trukket der den ble trukket?

Det er mange spørsmål knyttet til det komplekse bildet som var omkring 1658. Mange flere enn det er mulig å presentere i en utstilling. Men utstillingen vil gi en ny innsikt og forståelse for alle sider ved den politiske og ikke minst den personlig dagsorden som rådet i Norden midt på 1600-tallet – og som fikk så avgjørende betydningen for det Norden som siden skulle utvikle seg. (Kilde: Svein Norheim)